«Jenter er søtest i rosa, lissom...»

VIL HA FLERE JENTER: I mai arrangeres Forsvarets kvinnekonferanse. I denne kronikken stiller Karen Ringvold og Laila Wenaas spørsmål ved Forsvarets jente­rekruttering. Arkivfoto: ARNE FLAATEN

Dette er et sitat hentet fra en av Forsvarets mange rekrutteringskampanjer spesielt rettet mot jenter. Forsvaret har over flere år drevet bevisst profilering med mål om å øke kvinneandelen og få flere jenter til å velge førstegangstjeneste og befalsutdanning for så eventuelt å satse på en videre karriere i Forsvaret.

Bakgrunnen for denne satsningen er uttalte politiske mål som at man på sikt ser for seg at «begge kjønn skal være likt representert på alle nivåer i Forsvaret». Dette står i stortingsmelding 36 som også erklærer at det innen 2020 er «et realistisk mål med minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede». Dagens tall viser derimot 8,3 prosent kvinner i Forsvaret, langt unna de politisk ambisjonene. Sam­tidig ser man et relativt stort frafall blant jenter inne til førstegangstjeneste. Vi spør da om hvorvidt Forsvaret lykkes i å presentere den reelle virkeligheten i det militære liv til unge håpefulle jenter og hvilke virkemidler som må til for å oppnå politikernes resterende 11,7 prosent innen 2020.

Nye oppgaver på den internasjonale arenaen har ført med seg et enda sterkere behov for kompetente og dyktige kvinner som kan tjenestegjøre og arbeide på alle nivå i Forsvarets militære organisasjon. Nettopp derfor er det trist å konstatere at det i enkelte tilfeller kan virke som om de politiske målsetningene om å øke kvinneandelen blant vervede og befal overstyrer de grunnleggende krav som bør settes til den enkelte soldat. Vi mener at en ytterligere bevisstgjøring om innholdet og hverdagen i den aktuelle tjenesten er nødvendig for at Forsvaret skal få de best egnede søkerne med den innstillingen og viljen som kreves for å gjøre en god jobb. Grunnen til at mange jenter slutter eller gir opp, er fordi den militære tjenesten ikke var slik de trodde. Hvordan kan det ha seg slik når Forsvaret i dag mer enn noen gang før fokuserer på rekruttering av kvinner?

Ulikhetene mellom kvinner og menn åpenbarer seg raskt i en militær hverdag. I situasjoner hvor den enkeltes forsvarsevne og reelle styrke utgjør forskjellen mellom liv og død må naturlig nok kvinner jobbe hardere for å oppnå samme resultat som menn. Slike krav bør etterleves i den virksomheten som Forsvaret bedriver. Forsvaret er i hard konkurranse med utallige andre jobb- og utdanningstilbud. I frykt for å tape konkurransen om de beste kandidatene kan det virke som om politiske krefter og de som jobber med rekruttering i Forsvaret ikke ønsker å innrømme utad de iboende kjønnsrealitetene.
Et eksempel på det vi mener er en misforstått tilnærming, er soldataksjonen 2008/2009 med temaet «Dream Team» som arrangeres av Tillitsmanns­ordningen i Forsvaret. En plakat presenterer et drømmelag bestående av fire jenter og tre gutter. Dette etterlater tre sentrale spørsmål. For det første: Er dette virkelig et optimalt «drømmelag» for Forsvaret? For det andre: Er en slik kjønnsfordeling en realistisk målsetning? Og til slutt: hvilke konsekvenser vil et slikt framtidsscenario representere? Vi frykter at fremstøt som dette kan virke mot sin hensikt og bidra til å skape et falskt bilde av de militære realitetene og at dette ikke vil bli tatt på alvor i Forsvaret.

Vi erfarer også at uttalte mål om likestilling ikke samsvarer med praksisen innad i Forsvaret. For å kunne integrere kvinner på deres egne premisser må Forsvaret skille mellom positiv og negativ forskjellsbehandling. Essensielle ting må på plass for å kunne utføre oppdrag på best mulig måte, som for eksempel utstyr tilpasset den enkelte. På den annen side mener vi at det i dag eksisterer kunstige skiller i den militære hverdagen. Livet på kasernene representerer i realiteten hverdagslivet i en førstegangstjeneste hvor utgangspunktet bør være likebehandling av alle. Likevel eksisterer det egne regler for hvordan man skal forholde seg til kjønnsdelte rom. Slike kunstige skiller hindrer utviklingen av godt kameratskap og samhold som en førstegangstjeneste eller befalsutdanning er ment å skape. Forsvaret bør holde fast ved en generell likebehandling av begge kjønn, men samtidig være bevisst de enkelttilfeller hvor det kan være nødvendig med ekstra hensyn. Det må bli slutt på snikinnføring av radikal kjønnskvotering hvor kvinner blir foretrukket fremfor bedre kvalifiserte menn for å tilfredsstille politiske ambisjoner. Slik misforstått særbehandling vil bidra til å undergrave integriteten til kvinner som allerede er eller som kommer til å bli ansatt i Forsvaret. Man risikerer at en altfor ambisiøs politisk målsetting om en høyere kvinneandel på for kort tid, ikke vil bli tatt på alvor. Frykten er at man begynner å lempe på de satte minimumskravene til en soldat for å oppfylle politiske mål.

Vi tror Forsvaret vil tjene på å ta i bruk mer substansielle virkemidler i sin rekrutteringsstrategi i stedet for fargerike plakater med tøffe jenter i uniform og gratis T-skjorter i kamuflasjefarger med slagord rettet mot jenter. Dersom ikke Forsvaret lykkes i å forberede kvinnene bedre på hva de har i vente, vil fortsatt godt over halvparten av jentene falle fra den første uken under et opptak fordi de ikke engang klarer å gjennomføre de fysiske, allerede kjønnsjusterte minstekravene. For å få kvinner som er best mulig egnet til å gjøre en god jobb innenfor det militære systemet, bør Forsvaret vurdere å foreta en generell endring i hvilke opptakskriterier som skal legges til grunn. Dette innebærer blant annet at kriteriene som legges til grunn også bør verdsette andre gode egenskaper som kvinner i større grad innehar. Kort sagt, like minimumskrav, men samtidig en større vektlegging av kvaliteter hos den enkelte.

Vi ønsker at flere skal bli kjent med Forsvarets mangfoldige muligheter, slik at den gjengse kulturen og de uskrevne militærkulturelle kodene ikke blir for skremmende for de som ikke har de rette inngangsverdiene. På den måten vil flere kunne fullføre en krevende, men svært lærerik tjeneste. For å virkeliggjøre ambisjonene om en høyere kvinneandel i Forsvaret må man tilstrebe en større grad av realisme og en mindre grad av politisk ønsketenking.

Karen Ringvold, sersjant
Laila Wenaas, sersjant