– Feil om miljø og kultur

Øivind Aadnevik skriver i sitt leserinnlegg at Forsvarsbygg valser fram med skylapper når det gjelder miljøopprydding versus kulturhensyn og bruker Banak som eksempel. Vi mener det her er nødvendig med en korreksjon for å få fram fakta i saken, slik at ikke leserne sitter igjen med et feilaktig inntrykk av miljøoppryddingsprosjektene som gjennomføres i regi av Forsvarsbygg. Det trekkes fram at Forsvarsbygg skal fjerne alt. Dette er ikke riktig. Forsvarsbygg har hatt kontakt med kommunen i Lakselv, Fylkesmannen i Vadsø, fylkeskommunen i Vadsø samt Nasjonale Festningsverk (tidligere Kulturminner) i Forsvarsbygg når det gjelder oppryddingen på Banak. Fylkeskommunen, som ivaretar kulturminner, har vært på grundig befaring med Forsvarsbyggs representant på stedet. Alle lokaliteter av interesse har vært gjennomgått. Ut fra befaring med Fylkeskommunen, er enkeltobjekter tatt ut til bevaring, ved at disse dekkes til med sand, og dermed ikke utgjør noen fare for videre ferdsel på området. Det må tilføyes at Forsvaret som den første statsetat utarbeidet en kulturminne-landsverneplan. Her ble hele Forsvarets eiendomsportefølje vurdert, og det ble i samarbeid med Riksantikvaren og Forsvarsmuseet gjort et utvalg som skulle vernes. Siden rester etter tyske fortifikasjoner finnes i stort antall over hele Norge, kunne ikke alt vernes. Som prinsipp gjennomføres at slike anlegg blir sikret som militærhistoriske kulturlandskaper dersom restene fortsatt er synlige. Avveining av sikkerhets- og miljøhensyn vil alltid måtte gjøres for enkeltobjektene.

Når det er sagt, så har det nettopp ved oppryddingen blitt avdekket mer enn 70 flybomber (pr. dato) som ligger udetonert inne i bunkerene. Dette er bomber som tyskerne brukte for å sprenge bunkerene i stykker, før de trakk seg ut av området. Det sier seg selv at bombene utgjør en stor risiko for alle som ferdes i dette området. Banak er også en aktiv og viktig flyplass for regionen, og dermed avsperret for fri ferdsel av naturlige årsaker. Området er derfor ikke tilgjengelig for publikum, og vil heller ikke være det i overskuelig framtid. Det meste som kunne vært av interesse, ble fjernet like etter krigen, og det som er igjen er stort sett åpne sår i landskapet, fylt med søppel og piggtråd. Dersom det dukker opp gjenstander av interesse ved en opprydding, vil dette bli tatt vare på. Ved oppgraving av en større fylling på Ramsund, ble flere gjenstander sendt til museum, på Forsvarsbyggs eget initiativ.

Generelt gjennomføres det kulturminnevurderinger internt i Forsvarsbygg for all avhending av Forsvarets eiendommer. Videre er respektive fylkeskommuner og kommuner svært ofte med i de aller fleste prosjekter. Vi prøver dessuten alltid å imøtese enkeltpersoners, grunneiers og/eller organisasjoners interesser. På landsbasis er det derfor en rekke eksempler der ønsker om å bevare og sikre viktige verdier for ettertiden, også basert på lokale interesser, er ivaretatt. Når Forsvaret trekker seg ut av områder, er noe av hovedhensikten at forvaltningskostnadene for bygg og eiendom skal ned. I områder som åpnes opp for allmennheten, og ikke er avsperret som Banak, er det derfor viktig at noen vil ta ansvar for tilsyn, vedlikehold og eventuelt fremtidige kostnader for denne typen objekter. Mange av objektene er faktisk å regne som farlige, hvis de ikke sikres på hensiktsmessig måte og følges opp med tilsyn i ettertid, nettopp fordi de representerer en yndet lekeplass for «cowboyer og indianere». En annen myndighet eller enkeltpersoner/organisasjoner må derfor være villig til å overta videre forvaltningsansvar. Så fremt den muligheten er til stede, vil alltid Forsvarsbygg være åpne for dialog om overføring av forvaltning for å sikre militærhistoriske minner for ettertiden, enten de er av nasjonal, regional eller lokal interesse.  

Som oppsummering ønsker vi å påpeke at Forsvarsbygg sørger for å ta alle typer miljø- og kulturminnehensyn ved våre oppdrag. Når noen føler seg tråkket på tærne i enkelttilfeller er dette beklagelig. Vi prøver stadig å bli bedre i våre prosjekter og ikke minst kommunisere ut til lokalbefolkningen om hva vi gjør og hvorfor.

Harald Bjørnstad, Forsvarsbygg, Futura - Miljø
Christian Borhaven, Forsvarsbygg,
Nasjonale Festningsverk
Pål Skovli Henriksen, Forsvarsbygg,
Skifte Eiendom