Jeg synes ikke disse verdiene er gjeldende for kommunikasjonen i og rundt Forsvaret anno juni 2008. For å holde meg oppdatert om hva som skjer, er kanskje min viktigste informasjonskilde Forsvarets interne nettsider: intranettet. Et overblikk på disse sidene gir meg inntrykk av en noe ensrettet fremstilling. Det er gladmeldinger om nye fregatter som enestående kapasiteter, Flo-prosjekt som er i rute, gode søkertall til Forsvarets skoler og reportasjer om hvor viktig norske bidrag og avdelinger er i ulike sammenhenger.
På intranettsidene står det også en artikkel med overskriften «Gal fremstilling om norske styrker». 3. juni 2008 svarer forsvarssjef Sverre Diesen på kritikk mot Forsvarets ledelse etter kutt av planlagte styrkebidrag til Afghanistan. Dette er kritikk som har vært rettet av offiserer, gjennom eksterne medier. Et drøyt halvår tidligere, 11. november 2007, er overskriften «Offiserer fratatt fullmakter». Bakgrunnen er nyhetsinnslag på TV2-nyhetene 1. og 2. november 2007, hvor to offiserer stod frem og hevdet at de var dårlig behandlet av Forsvaret. Kommunikasjonssjef Birgitte Frisch svarer på denne kritikken på intranettsidene.
Dette er to eksempler på saker hvor offiserer går til eksterne medier med kritikk av Forsvarets ledelse. Dette er også to eksempler hvor Forsvarets øverste ledelse går ut på Forsvarets intranettsider og gir Forsvarets syn på sakene. Dette synet får således et offisielt stempel. Motivene og årsakene til at offiserer går til eksterne medier kan være mange, men en får lett inntrykk av at de har forsøkt gjennom offisielle kanaler og tjenestevei, og at de føler at de ikke blir hørt. Hvorfor ser vi bare en ensrettet kommunikasjon og avklaring fra Forsvarets øverste ledelse på intranettsidene? Dette blir for meg en unyansert informasjonsflyt, utelukkende fra toppen og ned. Når det da er snakk om at informasjonen går fra topp til bunn, hvorfor gjør den ikke det i andre saker også? Hvorfor må jeg se på tv at fartøyet jeg jobber på kanskje må legges til kai, eller at Hæren skal kuttes ytterligere? Utfordringene i forhold til budsjett og bevilgninger er kjent for de fleste, men hvorfor må jeg få vite konsekvensene av dette gjennom eksterne medier?
4. oktober 2007 publiserer Forsvarets intranett en artikkel med overskriften: «– Viktigste er integriteten». Der sier Frisch at hun er opptatt av åpenhet. Hun beskriver også intern kommunikasjon som svært viktig. Så hvorfor går offiserer til eksterne medier? Og hvorfor kommer svaret på kritikken gjennom Forsvarets intranettsider? Hvor er flyten av informasjon fra ledelsen til de ansatte og tilbake? Frisch sier i artikkelen at Forsvaret har et stykke å gå på dette området. Jeg mener at Forsvaret, gjennom sitt ensidige forsvar mot kritikk fra offiserer, bidrar til å forsterke problemet – det viser at det er en skjevhet i kommunikasjonen.
Jeg ønsker å rette en generell kritikk mot aspekter vedrørende kommunikasjon i Forsvaret. Skal vi bare ha glade saker, forherligende propaganda og ensrettet kommunikasjon fra topp til bunn? Skal ikke meningene til offiserer lenger ned i systemet komme bedre frem gjennom interne kanaler? Kommunikasjonen innad i Forsvaret kan ikke være god nok når så mange velger å gå til eksterne medier med kritikk, og når eksterne medier er informasjonskanalen som gir viktige meldinger fra ledelsen.
Jeg mener at kommunikasjonen i Forsvaret, slik den berører meg, ikke fungerer etter intensjonen. Den styrker ikke min motivasjon, den skaper ikke en følelse av samhold og tillit fra bunn til topp og mobiliserer ikke mine personlige ressurser annet enn at den motiverte meg til å skrive denne kronikken. Jeg er i så måte enig med Frisch: Vi har et stykke igjen å gå.
Post Scriptum: Jeg forsøkte å publisere denne kronikken på Forsvarets intranettsider. Svaret jeg fikk var at det av og til, men unntaksvis og sjeldent, ble publisert kommentarer fra høyerestående offiserer. Og at det per i dag ikke finnes kanaler for kritiske bemerkninger, hvis vi ikke inkluderer F.
Lasse Elvemo
Løytnant, KV Svalbard
Skriv ut
Tips en venn