Døren er åpen, men treg

TÅLMODIG: Georgias utenriksminister David Barkradze fikk mye oppmerksomhet på pressekonferansen der han skulle kommentere at landet må sitte på Natos venteværelse ennå en god stund.

Gleden stod nærmest i taket i den kroatiske og den albanske leiren da de ble invitert til fullt medlemskap fra neste år. Et skår i gleden var Makedonias fortvilelse over navnestriden med Hellas. Før den er løst, ikke noe medlemskap. For Georgia og Ukraina var Bucuresti-
møtet noe skuffende. Der brast håpet om å få startnummer til Nato i denne omgang. Natos uttalelser om at landene skal få bli medlemmer – en gang i fremtiden, var likevel en trøst.
– Det er ingen tvil, vi skal bli medlemmer, slo Georgias utenriksminister fast på pressekonferansen etter at Nato-toppene hadde sagt sitt.
David Barkradze utviste all verdens tålmodighet der han ventet med sine kommentarer til konferanserommet var fylt. Og tålmodighet kan komme godt med ettersom ventetiden må telles i år før de tidligere sovjetstatene får formell søkerstatus.
– Vi setter pris på den klare talen fra Nato om at vi er velkomne, men hadde håpet at vi ville ha blitt invitert inn i de formelle forberedelsene – MAP, Membership Action Plan. Dermed var løsningen her i Bucuresti et kompromiss, forklarer utenriksministeren, som tror at befolkningen hjemme i Georgia vil bli litt skuffet.
Ifølge ham støtter 77 prosent av befolkningen et Nato-medlemskap.

Fredsbudskap. David Barkradze synes at demokratiseringsprosessen i landet er godt i gang, men er klar over at de interne konfliktene som pågår, særlig i Abkhasia, må løses.
– Det er jeg sikker på at vi vil få til, selv om konfliktene er en utfordring. Men kommer vi med i medlemsforberedelsene til Nato, så vil det være et sterkt fredsbudskap, sier han.
Utenriksministeren fikk også spørsmål om hvilken betydning det har at Georgia er medlem av Samveldet av uavhengige stater (SUS), samarbeidet mellom tidligere sovjetstater.
– Det er ikke noe problem. Det handler bare om fri handel og fri bevegelse. Der ønsker vi fortsatt å være med, fordi samarbeidet bekjemper blant annet organisert kriminalitet og trafficking.

BLIR MED: Kroatias utenriksminister Goran Jandrokovic.

Vil ha med alle. Kroatias utenriksminister Gordan Jandrokovic sier til F at han er svært fornøyd med at landet fikk være med i innspurten til fullt medlemskap om et år.
– Nato-medlemskap har betydning. Det er noe annet enn bare å være partnerskapsland. Nå kan vi være med og diskutere med alle. Dessuten er medlemskapet et viktig signal til nye, utenlandske investorer og en garanti for at demokratiet vil bestå, forklarer Jandrokovic, og mener at landet oppfyller alle krav og forpliktelser til medlemskap.
– Nato-vedtaket var en anerkjennelse for oss, og vi svarer på dette med å øke antall soldater i Afghanistan fra 200 til 300. Vi er også innstilt på å delta i andre fredsoperasjoner.
– Bør det være noen begrensning østover for hvilke land som kan bli Nato-medlem?
– Nei, et hvert land som ønsker å være med og oppfyller krav og forpliktelser, bør få bli medlem.
– Hvilke råd har du til andre søkerland?
– Vær innstilt på at det må jobbes hardt, det måtte vi i prosessen med å omforme samfunnet. Husk at vi og de andre landene på Balkan alle har vært kommunistiske, sier den kroatiske utenriksministeren, som synes det er synd for stabiliseringen av regionen at Makedonia ikke kunne bli med.
Han håper det kan bli et kompromiss i den saken om ikke alt for lenge.

96 prosent. Albania, som vil bli Nato-medlem nummer 28, har kanskje vært det landet som har hatt lengst vei å gå. Ifølge den norske forsvarsattacheen i Bucuresti, som er godt kjent med Albania, var det en periode der overgangen til nye samfunnsreformer nærmest stod stille. Årsaken skal blant annet ha vært uroen i Kosovo, politisk motbør, svak nasjonaløkonomi, generell europeisk skepsis til Albania og for svak rådgivning fra Nato.
– Men så har man kunnet registrere stor fremgang, og oppslutningen i befolkningen om medlemskap ligger på opp mot 96 prosent på meningsmålingene, forteller oberst Thor Arne Lysenstøen.
I dag fremstår landets forsvar som moderne og godt tilpasset alliansens operasjoner, og fra 2010 skal det være et helprofesjonelt forsvar. Noen av utfordringene de nærmeste årene er avhending av ammunisjon og utrangerte våpensystemer, men denne prosessen er godt i gang, forklarer Lysenstøen. Han forteller også at Albania har satt sine 156 jagerfly på bakken. Sammen med gamle luftmålsmissiler skal de utfases. I praksis betyr det at Albania i tiden fremover ikke vil ha kapasitet til luftovervåkning, men vil kunne få varslingsmuligheter gjennom Nato.
Les også Chris Prebensens kommentar om Nato-toppmøtet på side 48.

JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Visste du?
– Mange av landene langt øst, som tilhørte Sovjetunionen, men ikke kan sies å ligge i Europa, er med i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og er på listen over Natos samarbeidsland i Partnerskap for fred (PfP). OSSE har 56 medlemmer, PfP 24. 

Natos aksjonsplan
The Membership Action Plan (MAP) er Natos program for å hjelpe søker land med å komme igjennom prosessen til fullt medlemskap. Det kreves at landene allerede er med i Partnerskap for fred. Det handler særlig om tilpasning til Natos operative standard for militære styrker. I MAP får landene praktiske råd og målrettet hjelp. Til gjengjeld forventes det at landene oppnår visse mål på politiske og økonomiske områder. Det stilles og så krav til at alle tvister om grenser og landområder eller etniske spørsmål blir avklart på fredelig vis. Dessuten må landene vise at de respekterer domstoler og menneskerettigheter, og at de har demokratisk kontroll over militære styrker. Det vil bli vurdert hvilken evne landene vil ha til å bidra til kollektivt forsvar og deltakelse i fremtidige oppdrag. Det kreves også at landene forplikter seg til å avsette tilstrekkelige midler til å oppfylle fremtidige forpliktelser som fullt medlem.


Nato-ambassadør Kim Traavik:
– Utvidelse skaper stabilitet

Neste år er det ti år siden de første landene fra det som var Øst-Europa fikk fullt Nato-medlemskap. I løpet av de ti årene vil medlemstallet ha steget fra 16 til 28 – eventuelt 29, om Makedonia rekker innspurten. Kim Traavik er norsk Nato-ambassadør i Brussel og følger medlemsutvidelsen nøye.
– Er det gått rutine i å ta inn nye medlemmer, og er det blitt en forhastet prosess?
– Vel, det er en politisk side ved prosessen, men kravene er i prinsippet de samme og forberedelsene følger den samme standarden, forteller ambassadør Traavik.
Han forklarer at i løpet av opptaksperioden må landene gradvis gjennomføre en forsvarsreform, sørge for at de militære styrkene tilpasser seg Natos operative nivå og sørger for demokratisk kontroll med det militære. I tillegg er det krav om demokratisering og et godt styresett.
– Så kommer den politiske dimensjonen inn, for eksempel når vi vurderer landene som har oppstått i ruinene av det gamle Jugoslavia, sier Traavik, og nevner spesielt regionen Vest-Balkan, der han forklarer at alliansen har særlig interesse av å bidra til stabilitet.
– Stabilitet gjennom integrasjon, er et slagord som har gyldighet i dag og er en av grunnene til at Albania og Kroatia er invitert.
– Men ser Nato med litt større velvilje på noen av søkerlandene?
– Det blir et skjønn og en politisk vurdering. Ut fra en helhetsvurdering er Kroatia og Albania kommet så langt at de tilfredsstiller kravene. Det samme gjelder Makedonia, som vil bli invitert når det er funnet en løsning i striden med Hellas om navnet på den makedonske stat. Uansett, det er et ønske å få dem med videre. Dessuten, de landene som blir invitert til fullt medlemskap, er ikke ferdig med jobben. Reformprosessen må fortsette, forklarer Nato-ambassadøren.
Kim Traavik forklarer videre at Nato har en åpen dør-politikk. Alle europeiske land som ønsker det og tilfredsstiller kravene, vil møte velvilje fra alliansen.
– Hva med land som ligger i periferien av Europa?
– Det er ingen vedtatt holdning til hvor grensen går – hvilke land som kan eller ikke kan bli medlem, sier Traavik, som likevel mener det at det ligger noen føringer i det å være europeisk.
Han synes det er et spørsmål som krever betydelig utdypning og vil ikke gå i detaljer om naturlig geografisk tilhørighet.
– Er prosessen med nye medlemsland spesielt fremskyndet av USA?
– Nei, når det gjelder Balkan-landene er det full enighet innenfor alliansen at det er viktig å få med alle dem som ønsker medlemskap. Det skaper stabilitet i en del av Europa som har vært preget av ustabilitet og til dels blodig borgerkrig. Når vi snakker om Ukraina og Georgias ønske om tilnærming til Nato og på sikt det å bli medlemmer, da er det mer komplisert og ulike oppfatninger. Amerikanerne har tydelig gitt uttrykk for at de ønsker en rask prosess for å gi dem søkerlandstatus, men andre mener at tiden ikke er moden. Særlig ligger Ukraina etter i reformarbeidet.
– Det er nærliggende å tenke at USA kan ha militære motiver i dette?
– Nei det tror jeg ikke. Det er snakk om å utvide sonen for stabilitet. Land som har de væpnede styrkene under demokratisk kontroll, er sjelden noe problem for sine naboer. Så dette vil være en måte å styrke stabiliteten i Europa på.
– Og når kan vi se Ukraina og Georgia som Nato-medlemmer?
– Det vil kunne ta mange år, tror Traavik, og påpeker at det er landene selv som må stå på med hardt arbeid i årene fremover dersom de skal lykkes.

JAHN RØNNE jr@fofo.no