Flere ubåter i Asia vekker Nato

UBÅTØKNING: Nærmere 60 små og store nasjoner har undervannsbåter i dag. – Men i Nato har vi sett at antall ubåter har sunket etter den kalde krigen, sier sjefen for det norske ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe.

UBÅTØKNING: Nærmere 60 små og store nasjoner har undervannsbåter i dag. – Men i Nato har vi sett at antall ubåter har sunket etter den kalde krigen, sier sjefen for det norske ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe. Foto: ARNE FLAATEN.

– En ubåt kan skape mer hodebry enn folk tror og er en alvorlig trussel i en konflikt, sier sjefen for det norske ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe.
I dag har nærmere 60 nasjoner ubåter i flåten sin. Bøe innser at stadig flere nasjoner investerer i nye undervannsbåter.  
– De ønsker dieseldrevne ubåter som kan operere under overflaten og over lengre tid, sier sjefen for det norske ubåtvåpenet.

Trussel. Assisterende direktør Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) registrerer at spesielt asiatiske ubåtflåter blir større, og mener satsingen fra nasjoner utenfor Nato må tas på alvor.
– Irans kjøp av tre russiske ubåter i Kilo-klassen, Russlands største dieselubåter, kan være en betydelig trussel. Selv om det er relativt små satsinger på ubåter i verdenssammenheng, og noen nasjoner stort sett bare har ubåter på papiret, kan selv gamle ubåter skape usikkerhet og gjøre stor skade.

Det norske ubåtvåpenet består av seks tyskbygde, dieseldrevne fartøyer av Ula-klassen, tre av disse på relativt høy beredskap for operasjoner hjemme og ute. Ulriksen mener de norske ubåtene representerer en avskrekkingsmekanisme for andre land.
– Én eneste ubåt kan ta ut mange skip. Vi har en kapasitet som selv store land bør ha respekt for, og som er svært viktig for Norge. Og selv om det koster mye å investere i ubåter, er de relativt rimelige å drifte og krever en liten organisasjon, sier han.

Kald krig. Norge har hatt ubåter i aktivitet siden 1909.
– Ubåter er en klassisk kald krig-plattform. På et punkt var vi nødt til å sette oss ned og finne ut; hva nå? Vi har ikke lenger en klassisk fiende. Våre oppgaver i fred, krise og krig har en mer etterretningsmessig karakter, forklarer Bøe.
– I dag er marinens jobb i større grad å støtte styrkene på land, men vi samarbeider også med spesialstyrker som marinejegerne.
Angrepene på New York og Washington D.C. i USA i 2001 fikk amerikanerne og Nato til å trappe opp overvåkningen og patruljeringen i Middelhavet. Gjennom artikkel 5-operasjonen Active Endeavour har Norge deltatt nærmest kontinuerlig med ubåter de siste fem årene. I vår deltok KNM Ula i rekordlange seks måneder og to dager. Dette oppdraget inkluderte en Nato-øvelse på Kapp Verde.
– I starten oppdaget vi at mistenkelig trafikk tok en helt annen rute enn hva som er vanlig. Ubåtene la seg strategisk og vi kunne rapportere trafikken og sende bilder direkte til admiralens pult ved hovedkvarteret i Napoli. Vår store fordel er at vi kan operere usynlig, sier våpensjef Bøe.
Norge har også bidratt med fregatter og missiltorpedobåter, deriblant i Gibraltar-stredet. Men ubåtene har stort sett patruljert i det østlige Middelhavet. Hovedoppgaven er å drive billedoppbygging.
– Vi må vite hvilke fartøyer som seiler forbi, hvilken last de har, hvor de skal og hvor de kommer fra. Det er så mange små og store fartøyer som opererer illegalt, og ubåtene er svært anvendelige til slike oppdrag, mener Bøe.
 
Amerikansk interesse. Ståle Ulriksen mener amerikanerne over lengre tid har ignorert viktigheten av ubåt- og mineryddingskapasiteter. Nå er ubåtinteressen i ferd med å øke.
– USA ønsker at vi seiler over med en båt. De har ikke dieseldrevne ubåter og deres egne er enten på vedlikehold eller ute i operasjoner. De har samarbeidet med ubåtnasjoner i Sør-Amerika, og for øyeblikket leier de en fra Sverige, sier Bøe, som synes det er fristende å seile over Atlanteren.
– Men først må vi være sikre på at vi får noe faglig igjen, sier han.
Det som er sikkert er at ubåtene skal nordover det kommende året. Våpensjefen ønsker flere seilingsdøgn i nordområdene. Her får han full støtte fra Ståle Ulriksen.
– Vi bør ha regelmessig patruljering av alle skipstyper. Ubåter er først og fremst gode til å senke skip, og dermed fungerer de som avskrekkingsmiddel og usikkerhetsfaktor. Men det er viktig at det blir en jevn tilstedeværelse slik at en deployering ikke oppfattes som opptrapping under en krise, sier Ulriksen.
Norges neste ubåtbidrag i operasjon Active Endeavour blir i løpet av 2007.

VIDAR HOPE vh@fofo.no