Frafall for fall

TØFF TEST: For å finne de beste til patruljetjeneste, må Petter Engamo og de andre soldatene gjennom flere prøver, som her ei gjørmeløype. Foto: TORBJØRN LØVLAND

– Visste dere at fra høsten av skal alle på sesjon? Jentene også?
Det er første skoletime på Storhamar videregående skole i Hamar. Tredjeklasseelevene som tar medier og informasjon som valgfag, skal teste ut Vernepliktsverkets foreløpige utgave av sesjon på Internett. Informasjons­konsulent Trine Jungeling smiler og er opplagt. Det samme kan nok ikke sies om de morgentrøtte elevene som finner sine plasser. Det prates, bråkes og noen ler. Det er nesten så elevene ikke ser dagens besøk bak kateteret. Men så snart Jungeling tar ordet, er forsamlingen i alle fall stille.
– Yes, kommer det lynkjapt før en av elevene snur seg og smiler skjevt mot et par av jentene.
– Og snart skal alle som skal på sesjon, gjøre den på nett først. Og den skal dere teste ut nå, sier Jungeling.
Og dermed rotes det i ryggsekker og bager. Opp kommer de bærbare pc-ene – for nå går Jungeling rundt i klassen og deler ut en nettadresse.

TESTER SESJONEN: Tredje klasse på Storhamar videregående skole tester den nye nettbaserte sesjonen til Forsvaret. Informasjons­konsulent Trine Jungeling forklarer. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Velger ny ordning. I samme by, fra Verne­pliktsverkets lokaler i det gamle Ridehuset, forteller stabssjef Per-Ivar Norman at 60 000 ungdommer skal gjennom den nye nettsesjonen (sesjon del 1) når den lanseres på nyåret. Så vil 25 000 bli innkalt til sesjonsdag (sesjon del 2). For det er slutt på tida hvor «alle måtte ta førstegangstjeneste». I dag trenger Forsvaret i underkant av 10 000 soldater hvert år.
– Se her, sier oberstløytnanten, og blar i bildearkivet på mobilen sin og viser et bilde av en gutt som er på Forsvarets dag i Danmark. Gutten trekker en papirlapp fra en rød boks med lokk. Får han et tall under 4000, må han inn i Forsvaret. Trekker han et høyere tall, slipper han.
– Han kom inn, det var han ikke veldig motivert for.
– Har dere vurdert en slik ordning i Norge?
– Hehe. Nei, det kommer vel aldri til å bli aktuelt heller, sier Norman.
For i Norge er målsettingen å gjøre seleksjonsprosessen grundigere. Derfor velger Forsvaret en ordning som ligner på den de har i Sverige. Det blir nettbasert sesjon. De som plukkes ut, må gjennom fysiske tester. Og legeundersøkelsen blir mer omfattende.
– Vi vil ha mer direkte kontakt, mer oppfølging – ja, rett og slett en sesjonsordning som holder høyere kvalitet og er mer tilgjengelig. Ved å kartlegge soldatenes helse og fysiske kapasitet, skal det bli lettere å finne ut hvem som egner seg. Teorien er at avdelingene ute skal få soldater som de beholder gjennom hele tjenesten, at de ikke faller fra underveis, sier Norman.
– Vi er nødt til å få ned frafallsprosenten. I dag er det for mange som møter til førstegangstjeneste og som ikke fullfører.

Slutter med dårlig inntrykk. Tallene er nemlig lite lystig lesning, sett med Forsvarets øyne. I fjor møtte 13149 til førstegangstjeneste. 3064 falt fra før første utdanningsdag (de første ti dagene). Ytterligere 1442 forsvant før de første 90 dagene var over. Til sammen var det 38 prosent – eller 5032 personer – som ikke fullførte førstegangstjenesten. I 2007 var det totale frafallet enda høyere: 40 prosent.
– Det koster Forsvaret penger at frafallet er så høyt. Vi er nødt til å kalle inn flere enn vi trenger. Men det går også utover Forsvarets omdømme. Må du møte til førstegangstjeneste, men ikke fullfører, betyr det at du sannsynligvis slutter med et dårlig inntrykk av Forsvaret.
– Hvordan kan dere redusere frafallet?
– Ved blant annet å redusere ventetiden mellom sesjon og oppmøte. Det kan vi få til med den nye ordningen. Vi vil at det skal gå maksimum ni måneder fra man er på sesjon til man begynner førstegangstjenesten. Ideelt sett bør det bare gå tre–fire måneder. Vi forholder oss til unge mennesker som opplever at det skjer mye på kort tid – enten det gjelder helsesituasjonen, privatlivet eller studieplanene. Der det er mulig ønsker vi å fordele tjenestested allerede på sesjonsdagen.

Alle på sesjon. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen synes det er beklagelig at frafallstallene er så høye. Hun tror også det skyldes lang ventetid. Hun forteller likevel om en verneplikt som virker å være godt forankret. 80 prosent er for. 58 prosent er for verneplikt for kvinner. Det viser tall fra Folk og Forsvar.
– Du er ikke redd for at grundigere selektering vil gå utover den folkelige forankringen?  
– Nei, det tror jeg ikke. Tvert imot. Det at alle må gjennom sesjon, betyr at alle må forholde seg til Forsvaret. Jeg tror det vil gi minst like god legitimitet for fortsatt verneplikt.
– Hvor sannsynlig er det at vi på sikt får kvinnelig verneplikt?  
– Jeg tror det i stor grad avhenger av hvordan det går med den nye sesjonsordningen. I prinsippet er det et spørsmål om tid, men hvis vi klarer å få nok kvinner til å velge Forsvaret, trenger vi kanskje ikke verneplikt for dem.
– Hvor mye er nok?
– Vi må i alle fall over 20 prosent.
– Hvordan ville Anne-Grete Strøm-Erichsen sett på det å bli kalt inn til sesjon da hun var 18?
– Hehe. Jeg tror jeg ville syntes det var spennende, og i alle fall hvis alle ble kalt inn. Da ville vi hatt et forhold til det. Og det er jo det vi ønsker å få til. At unge mennesker skal ta stilling til om de kan tenke seg å være i Forsvaret.

BESTÅTT: Gunnar Fallsen kan fornøyd la seg skylle av fenrik Thomas Slotvik. Nå venter utdanning i bombekasterobservasjon. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Kald dusj. De løper så gjørma skvetter, de syv soldatene på Skjold. De har vært en drøy måned i Andre bataljonen (BN2). Nå er de på øvelse. De var tolv da øvelsen startet. Fem har gitt seg, og nå er kreftene i ferd med å ta slutt hos dem som er igjen. Men noen runder i hinderløypa og to runder i gjørmeløypa klarer de å gjennomføre. Så spyles de i kaldtvann – før en varm dusj venter på kaserna.
– Det har vært en fin rekruttperiode – vi har blitt en sammensveiset gjeng. Vi visste jo litt om hva tjenesten gikk ut på. Vi har lært utrolig mye på den drøye måneden vi har vært inne, for eksempel om sanitet, forteller en sliten og søkkvåt Gunnar Fallsen.
– Men sesjonen ga egentlig ikke mye informasjon, vi ble kastet inn i noe jeg visste lite om. Jeg hadde derfor ikke så mange forestillinger om hverdagen i Forsvaret, legger Petter Engamo til.
Han innrømmer at han en gang tenkte tanken om å lure seg unna førstegangstjenesten.
– Men vi er begge glade i friluftsliv og trening, så dette blir bra, sier han.

Kaller inn noen ekstra. Befalet er også fornøyd. De syv som fullførte, blir del av bombekastertroppen. De fem som ga seg, får annen tjeneste. Det tøffe døgnet i felt skulle hjelpe befalet å finne de beste til en tjeneste hvor man opererer mye alene eller i små lag – på observasjonsposter.
– Vi er ikke bare ute etter dem med best fysikk. De aller beste idrettsfolkene faller ofte gjennom fordi de har belastningsskader. Våre folk må ha det i hodet, de må duge i pressede situasjoner. Vi ser mer på vilje og motivasjon enn fysisk styrke, forklarer kompanisjef Sondre Fladeby.
Han mener at frafallet har vært lavere enn vanlig på Skjold denne høsten. De aller fleste som falt fra, forsvant på Sessvollmoen før de ble sendt nordover.
– Det er ikke noe problem å gi fra seg folk under rekrutten, for det er alltid innkalt noen ekstra. Ut­fordringen er å miste folk i kvalifiseringsperioden, for vi skal sitte igjen med komplette tropper. Jeg har nå 132 soldater og skal levere 119. Det er de tjenestegjørende dagene som teller, og det er dårlig økonomi å få folk hit som blir dimittert etter få uker.

Blodslit på sykkel. Et lite stykke utenfor Göteborg sitter Lars Johansson (18) i bar overkropp og tråkker rolig på en ergometersykkel. Etter fem minutter med lett oppvarming er det alvor. Det blir gradvis tyngre å tråkke. Dersom det går for sakte, piper det i en alarm, og testen er over. For enkelte er dette blodig alvor. Johansson ønsker å bli fallskjermjeger. Derfor er han helt avhengig av å få resultater i toppsjiktet.
– Da kjører vi på! To minutter til neste nivå, roper sykepleier Annika Ranch.
Det er hennes oppgave å oppildne rekruttene når melkesyra svir i lårene. Og Johansson gir alt han har. En tjukk blodåre banker i tinningen mens han griper hardt om styret og hiver etter pusten. Svettedråper faller regelmessig fra nesetippen.
Etter noen minutters intensiv sykling er han stiv som en stokk og et lite pip indikerer at testen er over.
– Jättebra, det ble en sjuer, noterer Ranch.
Det er godt nok for jegertjeneste.
– Mye tyngre enn forventet, er den knappe kommentaren fra sykkelsetet.

EI VIL INN: «Er du motivert for tjeneste i Forsvaret», spør Forsvaret på nettsesjonen. Linn Marita Lysgaard (t.h) krysser av på ja – hun vil inn i hundetjenesten. Liv-Ingrid Kleven har ingen planer om å velge Forsvaret. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Lykkes med nett. For ungdommene på Pliktverket i Västra Frölunda startet dagen tidlig. Før solen går ned, skal de gjennom en åtte timer lang sesjon. Og de har allerede fullført en egen nettsesjon.
– I flere år har vi brukt en ordning hvor vi sender en nettundersøkelse det året ungdommene fyller 17, forteller regionssjef Berith Abrahams­son.
– Av de omlag 60 000 som svarer på undersøkelsen, kaller vi inn 24 000 til en ny sesjonsrunde. Vi har merket stor forskjell etter at vi begynte med dette systemet. Personene som møter opp, er mye mer motivert for tjenesten, forklarer hun.
I Sverige skal det gå maksimum fire måneder fra sesjon til tjenestested tildeles.
– Slik jeg ser det, krever dagens soldatrolle mer enn tidligere. Men jeg føler at sesjonen avspeiler dette og gir oss høyt kvalifiserte folk, sier psykolog Camilla Richardsson.
Hun mener at forsvaret i Sverige har vært i en særstilling ettersom de har kunnet plukke fritt blant de beste.
– Jeg tror nettsesjon har vært et viktig hjelpemiddel, sier hun.
– Jeg har fått følelsen av at det har blitt mer eksklusivt å gjennomføre verneplikten, forteller Abrahamsson.
– Tjenesten har betraktelig høyere status og er en klar fordel når man senere søker jobb. Det er definitivt en fjær i hatten.

Ser mot Sverige. Mens nær tre av ti faller fra i Norge før første utdanningsdag, viser tall fra Pliktverket en frafallsprosent på knapt seks.

MAKS INNSATS: I Gøteborg tyner Lars Johansson ut de siste kreftene i kondisjonstesten. Det er drømmen om den vinrøde bereten til fallskjermjegerne som driver ham. Foto: ARNE FLAATEN.

– Vi har hatt et usedvanlig lavt ­antall frafall, men det lave frafallet skyldes antakeligvis også den vanskelige arbeidssituasjonen, forklarer Abrahamsson.
Per-Ivar Norman tror den svenske modellen kan bidra til å få ned frafallsprosenten i Norge. Han viser frem en brif hvor det står at målet er «de beste kvinner og menn til Norges forsvar». Bildet er imidlertid mer nyansert enn som så. Målet er nemlig ikke et eliteforsvar.
– Har du praktisk bakgrunn og god motivasjon kan du være vel så relevant for Forsvaret. Vi ser ikke bare etter de med best resultater, sier han.
Men omtrent samtidig som Forsvaret innfører den nye ordningen er svenskene i ferd med å avskaffe sin. Verneplikten skal gjøres sovende, og det svenske forsvaret går over til en modell basert på frivillighet. Det betyr i praksis, så fremt de får den soldatmassen de ønsker, at verneplikten blir borte. Det bekymrer likevel ikke Norman.
– Det betyr ikke at svenskene ikke er fornøyd med modellen. Og både Danmark og Finland, som også har verneplikt, har vist interesse for den, sier Norman.

God spredning. Frank Brundtland Steder ved Forsvarets forskningsinstitutt har forsket på soldater og demografi. Han mener at i stort representerer norske soldater befolkningen og den demografiske sammensetningen.
– Dette er i motsetning til for eksempel USA, hvor det er en tendens til at minoriteter og fargede fra sørstatene er overrepresentert blant vervet personell, sier han.
Han tror fremtidige demografiske endringer vil påvirke Forsvarets evne til å rekruttere og beholde personell. Det er spesielt kombinasjonen økt levetid, større andel eldre og mindre andel yngre som tilspisser konkurransen om framtidig arbeidskraft.
– I tillegg til dette ser vi allerede nå endringer i ungdomskullene knyttet til interesse for friluftsliv og tekniske fag, samt fysisk og psykisk utvikling. Overraskende mange ungdommer har klare oppfatninger om hva slags utdanning og yrke de ønsker seg, og utdanningsvalget gjenspeiler i stor grad deres interesser. En annen og ikke uvanlig observasjon blant ungdom – og særlig blant jenter – er at Forsvaret er et attraktivt alternativ, men bare i en begrenset periode, sier han.

Enkelt å svare. I klasserommet på Storhamar er det bare to av de 20 elevene i klassen som kan tenke seg en karriere i Forsvaret. Linn Marita Lysgaard (17) fra Stange vil gjerne inn i Hærens hundetjeneste. Sanitet er andrevalget, tredjevalget husker hun ikke. Lysgaard har allerede vært på sesjon og kan kjapt sammenligne det å møte fysisk – mot det å gjennomføre en sesjon på Internett først.
– Dette var veldig enkelt å svare på. Ryddig og oversiktlig. Men jeg lurer litt på om det er mange som kommer til å forsøke å lure seg unna ved å svare bevisst feil på en del av spørsmålene, sier hun, og legger til at hun stiller spørsmål om ungdommene kommer til å ta besvarelser over Inter­nett særlig seriøst.
– Og så er det synd på dem som brenner for å komme inn i Forsvaret, men som får nei som følge av svarene sine.

SISTE SVENSKEHINDER: For de utskrivningspliktige har det vært en lang sesjonsdag. Nå gjenstår bare den såkalte «jegertesten» som de må bestå for å kvalifisere seg til den mest krevende tjenesten i det svenske forsvaret. En sykepleier holder et vaktsomt øye med de to slitne guttene. Foto: ARNE FLAATEN.

Kort tid. Brumunddølen Thomas Flatby Olsen (18) har også vært på sesjon. Han vurderer en karriere i Forsvaret, men først skal han fullføre læretida innenfor industriell produksjon av matvarer.
– Jeg regner ikke med å tjenestegjøre før tidligst i 2012, sier han.
Nettsesjonen likte han godt.
– Jeg var på sesjon i Ridehuset i Hamar og ventet en god del. Hvis dette skal hjelpe på ventetida, synes jeg det er bra, sier han.
Vernepliktsverket har tatt høyde for at ungdommene bruker en halv time til tre kvarter på nettsesjonen. Flatby Olsen feide gjennom spørsmålene på under 15 minutter.
– Vi sparer i hvert fall bensin og tid på å ta nettsesjon, sier brumunddølen Anes Jasari (19).
Han ventet flere timer før noe skjedde da han var på sesjon.
– Her gikk det jo mye fortere, sier han med et smil.

Må vente. Andreas Dyraas (18) fra Jevnaker ville på fregatt. Derfor søkte han seg til Sjøforsvaret.
– Jeg kan tenke meg en karriere i Forsvaret og ser det som en interessant mulighet å ta utdanningen der, sier han.
Da han var inne til sesjon i mai gikk alt tilsynelatende veldig bra. Han fikk gode resultater på teoriprøvene, legesjekken og syns- og hørselstestene. Han var tjenestedyktig. Likevel har ikke Forsvaret bruk for ham ennå.
– Han var en god kandidat, sier Jan Lassemo i fordelingsseksjonen i Vernepliktsverket.
– Men det er flere ting som spiller inn, og det behøver ikke være noe markert skille mellom de kvalifiserte. Sjøforsvaret kan for eksempel ta inn folk som har maritim utdanning, forklarer han.
Andreas Dyraas vil tidligst bli kalt inn til førstegangstjeneste i løpet av 2010, noe som ifølge ham selv fortsatt passer godt. Likevel er det begrenset hvor lenge 18-åringen er villig til å vente på Forsvaret.
– Hvis jeg ikke hører noe i løpet av 2010, vil jeg gjøre noe annet, sier Dyraas, som også har lyst til å jobbe med skuespill.
Dyraas er ifølge ombudsmann Kjell Arne Bratli ikke den eneste som ønsker seg inn i Forsvaret, og som det ikke er plass til.
– Vi får minst ti slike henvendelser i året, men ikke så mange formelle klager. Henvendelsene kommer ofte fra unge som ikke blir innkalt, men som gjerne vil tjenestegjøre, eller det er foreldre som henvender seg på ungdommenes vegne, forteller Bratli.

Steg i riktig retning. Landstillits­valgt i Vernepliktsrådet, Steffen Rogstad, mener at den nye sesjonsordningen vil by på utfordringer. Han er skeptisk til at Forsvaret nå kan miste muligheten til å møte ungdommer de kan få bruk for.
– Det betyr at Forsvaret må bli mye flinkere til å møte ungdommene der de er, blant annet på skoler, sier Rogstad.
Han mener Forsvaret i større grad må ta i bruk nye plattformer for å nå potensielle soldater, enten det er ved hjelp av sosiale medier eller ved å være der ungdommen oppholder seg. Likevel beskriver han den nye ordningen som et steg i riktig retning – både for Forsvaret og den enkelte soldat.
– Vi vil få en mye bedre seleksjon av soldater og en statushevning av førstegangstjenesten. Jeg tror vi vil bli enda flinkere til å velge ut dem som er interessante for Forsvaret og beholde dem gjennom hele førstegangstjenesten – kanskje noen år lengre også.

Vil spare på sikt. Egentlig skulle nettbasert sesjon innføres i november, men den nye ordningen er utsatt – til 4. januar 2010. Det skyldes blant annet mangel på ressurser. Den nye ordningen er beregnet å koste inntil 90 millioner å innføre. I tillegg vil den bli noe dyrere i drift enn den Forsvaret har i dag.
– Men vi vil spare på sikt. Det vil være kostbart å kalle inn alle 60 000 til sesjon. Det slipper vi ved å gjøre den første ­delen av sesjonen nettbasert, sier Norman.
Han forteller at det vil fortsatt bli noe venting på selve sesjonsdagen, men at denne ventetiden skal fylles med så mye aktivitet som mulig.
– Fordelen er at vi kan luke bort de minst motiverte og de som uansett ikke vil komme inn i Forsvaret, sier han.
Målsettingen er at samtlige ungdommer skal svare på den nettbaserte sesjonen.
– Er det realistisk?
– Ja, i Sverige viser tall at 98,6 prosent svarte på henvendelsen fra Forsvaret.

Jegertesten. I Göteborg har Lars Johansson kommet seg gjennom sesjonen med gode resultater, men for å oppfylle fallskjermjegerdrømmen må han også bestå «jegertesten». Denne ettermiddagen er det bare to som skal prøve seg. Med en 20 kilo tung sekk på ryggen skal de gå opp og ned en høy benk til sammen 150 ganger. De to guttene ser på hverandre og rister på hodet mens de ler nervøst.
– Det hender at de blir så slitne i beina at de faller bakover og blir liggende og sprelle på ryggen som skilpadder, hvisker sykepleieren.
Halvveis gjennom testen begynner Johansson å se ustødig ut. Beina dirrer under vekten av sekken, men med et innbitt ansiktsuttykk holder han ut til sykepleieren roper stopp. Idet de to guttene slenger av seg sekkene, blir de fortalt at selve fallskjermjegeropptaket er mye hardere. Det spiller ingen rolle akkurat nå. Begge er strålende fornøyde med å være ferdig med slitet – for denne gang.
– Vi får ganske mange telefoner fra foreldre som vil at vi «skal gjøre mann av pojken», forteller Berith Abrahamsson.
– Men det er ikke vår oppgave. Som enhver arbeidsgiver tar vi inn de vi trenger. Det er ikke en rett å få avtjene militærtjeneste, men jeg føler meg helt trygg på at dem som vi har plukket ut til å tjenestegjøre, er de best egnede. Dette er en kjempebra prosess som vi har jobbet i flere år med å gjøre så effektiv som mulig, sier hun.
– Det norske forsvaret er heldige som kan høste av våre erfaringer.

SVEIN ARSTAD  sa@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

Visste du?

■ Under nettsesjonen skal utdanningsplaner, helsesituasjon, sosial profil og generelle hobbyer kartlegges. Du blir også spurt om du er motivert for å være i Forsvaret. 

 

To av fem faller fra

■ I 2008 møtte 13149 til førstegangstjeneste.
■ 10085 fullførte de første ti dagene (frem til første utdanningsdag).
■ Ytterligere 1442 falt fra før 90 dagers
tjeneste.
■ 526 falt fra etter de første 90 dagene.

 

Visste du?

■ De fysiske testene forsvant fra sesjonsordningen til Forsvaret i 1994 – på grunn av mangel på ressurser. Nå gjeninnføres de. 

 

Dette koster én vernepliktig

■ Én vernepliktig inne til førstegangstjeneste koster i snitt Forsvaret 315 000 kroner. Den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden («sivil stilling» utenfor Forsvaret) er cirka 366 000 kroner for de under 24 år. Under forutsetning av at Forsvaret «drar nytte» av de personene som er inne til førstegangstjeneste, kan forskjellen betraktes som et mål på hvor mye samfunnet subsidierer Forsvaret med arbeidskraft. Den totale alternativkostnaden (ved å ha over 9000 personer inne til førstegangstjeneste) anslås dermed til å være en halv milliard kroner pr år. For operative avdelinger er det fra et operasjonelt perspektiv gunstigere med vervede soldater fremfor årlige innrykk av vernepliktige.
Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt.

 

Hva skjer med verneplikten? 

Forsvarssjefen vil ha egen vernepliktskommisjon. – Uaktuelt, sier forsvarsministeren. 

Den lave andelen (hver sjette) ungdommer som tjenestegjør i Forsvaret, er én av grunnene til at daværende forsvarssjef Sverre Diesen (bildet) tidligere denne høsten varslet en vernepliktsreform. Han har bedt Forsvarsdepartementet opprette en egen vernepliktskommisjon – frem mot arbeidet med ny langtidsplan.
– Problemet med dagens vernepliktsmodell er at det ­i­kke er mulig å utdanne vernepliktige mannskaper til et ­akseptabelt nivå i løpet av tolv ­måneder, sier Diesen. 
Han tror differensiert tjenestetid vil tvinge seg frem på sikt, fordi knapp økonomi og komplisert teknologi krever lengre utdanningstid for deler av styrken, mens andre stillinger kan nøye seg med kortere opplæring.

Avviser forslaget. Ifølge forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet) er det imidlertid uaktuelt med ny kommisjon. I 2007 la Forsvaret frem en ny langtidsplan – basert på Forsvarsstudien og Forsvarspolitisk utvalg. I begge disse dokumentene var det en bred debatt om verneplikten.
– Slik jeg ser det har verneplikten nettopp blitt vurdert, og jeg kan ikke se noen grunn til at vi trenger en ny kommisjon nå, sier hun.
– Det vi må se på er balansen mellom vernepliktige og vervede, men jeg tror ikke vi er tjent med å ha et forsvar med bare vervede.
– Sverige beveger seg i retning av en frivillig modell – har den vært vurdert?
– Nei, den har ikke vært aktuell. Vi har bygget forsvaret vårt på verneplikten. Da må vi i så fall gå bort fra vår måte å tenke forsvar på. Fra et politisk perspektiv skulle vi gjerne kalt inn flere, men vi er innforstått med at Forsvarets behov skal være styrende, sier Strøm-Erichsen.

Enige om verneplikt. Også hennes partifelle, stortingsrepresentant Bendik Harald Arnesen, som satt i Forsvarskomiteen, er skeptisk.
– Det slår meg at Diesens holdning er å bevege seg mot et profesjonelt forsvar. Skal vi ha allmenn verneplikt, slik Arbeiderpartiet står for, må vi også ta regninga for det, sier Arnesen.
Heller ikke stortingsrepresentant Per Roar Bredvoll fra Fremskrittspartiet vil ha en vernepliktsreform.
– Vi er for allmenn verneplikt. Og dersom det skal være aktuelt med forskjellig lengde på tjenesten, må soldatene kompenseres på en ordentlig måte. Det kan bety mer dagpenger eller høyere dimisjonsgodtgjørelse for dem som er lenge inne, sier Bredvoll.
– Jeg ser at enkelte land beveger seg mot et mer profesjonelt forsvar, men det tror jeg ikke vi er klare for i Norge.