Gammelt sprengstoff er fortsatt livsfarlig

LITEN DYBDE: Her tar minedykkerne seg av et mindre funn i Takvann i Troms.

I slutten av oktober omkom en tysk anleggsarbeider da han med gravemaskinen sin kom nær det som trolig var en britisk flybombe fra krigen. I Norge har vi heldigvis vært spart for dødsulykkene. Ifølge norsk EOD-personell (Explosive Ordnance Disposal), er Norge omtrent det eneste landet i Europa som ikke har mistet eget personell i ryddesjauen etter andre verdenskrig.

Mye sprengstoff i Kirkenes. Det er Forsvaret som har ansvaret for å fjerne de farlige etterlatenskapene. I år er nesten 240 EOD-oppdrag foretatt på land, mens minedykkerne har hatt nærmere 100 utrykninger. I tillegg gjennomførte Forsvaret en tre ukers ryddeaksjon i Øst-Finnmark. Der fant de 2000 små og store granater. Det er nemlig i vårt nordligste fylke det skjuler seg mest sprengstoff.
– Kirkenes ble svært kraftig bombet under krigen. Tyskerne hadde svære lager. Ammunisjon til en armé i ni måneder skal ha vært lagret her oppe, sier major Jørgen Petersen.
Tyskerne hadde stort sett god oversikt over sitt materiell, men brente seg ut av Finnmark under stort tidspress. Granater og andre etterlatenskaper ble dumpet i vann eller gravd ned. Dermed mistet man også kontrollen med eksplosivene. I tillegg slet man med blindgjengere og ammunisjon på avveie.
– Vi kan aldri garantere at et område blir fritt for eksplosiver, men jeg har jo inntrykk av at det minsker litt for hvert år, sier Petersen, som fra Landsdelskommando Nord-Norge prøver å holde oversikt over det som rapporteres og fjernes.
Problemet med sprengstoffet er at det ikke ødelegges av tidens tann. Derimot kan det bli ustabilt og mer farlig etter tiår med ugunstig lagring. I Finnmark har det oppstått ulykker i forbindelse med bålbrenning. Da har det vist seg at det har vært granater i bakken under bålene.

GRANATPLUKKING: Major Egil-Ingvar Fossum plukker håndgranater i en hage i Kirkenes som andre plukker potet. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Tennsatsene farlige. – Sprengstoffet under krigen var stort sett TNT-basert, og kan holde seg stabilt i hundre år. Men det ble også brukt picrin-syre, et sprengstoff som blir kjemisk ustabilt over tid. Hvis det krystalliserer seg, skal det svært lite til for at det går av. Det samme gjelder dynamittgubber som har ligget i uthus og svettet, sier major Thor Valseth, skolesjef på Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES).
Han påpeker at det ikke er så farlig om bøssingen ruster, det er tennsatsene som er skumle. Sikringsanordningene kan rett og slett ruste vekk. Derfor er hovedregelen at ingen ukyndige må røre slike funn.
– Hvis granater ligger i bakken og er beskyttet mot rust, kan de godt ligge der i ytterligere 60 år og være like skumle. I mer sentrale strøk av Europa sliter de fortsatt med granater fra første verdenskrig. Dagens granater er ikke like farlige over tid. Nå brukes bedre legeringer og sikringsmekanismer, påpeker Valseth.

FARLIG FANGST: Minedykker Christoffer Sundvor bærer vekk artillerigranater fra krigens dager, som ble funnet i havna i Bugøynes i sommer. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Miner til havs. I sjøen dukker det hvert år opp 50-60 farlige miner. Men så lå det også mange hundre tusen miner langs kysten under krigen, mange av dem med 700 kilo sprengstoff.
– Selv om avfyringsmekanismen ikke lenger er effektiv, tåler minene lite. Noen av dem har fortsatt intakt mekanismen som skal produsere strøm, forteller orlogskaptein Jan Aarvold ved Sjøopsen på Jåtta.

Millionprosjekt. Når publikum finner mistenkelige gjenstander, skal politiet varsles slik at militær ekspertise kan undersøke eventuelle eksplosiver. Hvis forholdene ligger til rette for det, blir funn sprengt på stedet. Andre ganger må gjenstandene fraktes vekk for å bli tilintetgjort i trygge omgivelser. Hvert år bruker Forsvaret millioner på å spore opp og destruere gamle eksplosiver, en jobb som vil måtte pågå i mange år framover. Ved flere av landets flyplasser er store mengder eksplosiver fjernet. Tele presser opp granater som ligger i bakken, erosjon i elver vasker fram det som skjuler seg i sanden og båtvrak med eksplosiver dukker opp. I tillegg oppdages gamle eksplosiver ved anleggsarbeid, som kanonammunisjonen som ble funnet under det nye operabygget i Oslo.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Explosive Ordnance Disposal (EOD)
– Forsvaret har nærmere 100 EOD-operatører, 12 utdannes årlig
– Politiets bombegruppe har en lettere EOD-utdanning
Kilde: Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole

Sprengstoff:
– Et kjemisk stoff (eller blanding av flere stoffer) der ekstremt høye forbrenningshastigheter utnyttes til sprengninger.
– Noen sprengstoffer er følsomme overfor slag, f.eks. nitroglyserin, mens andre først eksploderer når de blir utsatt for en mindre eksplosjon fra en tennsnor eller detonator.
– Alminnelig krutt betegnes normalt ikke som sprengstoff, da det skal fordemmes, dvs. sperres inne i et hardt skall før det kan frembringe en kraftig eksplosjon.
– Eksempler på sprengstoffer: Dynamitt, nitroglyserin, trotyl (TNT, TriNitroToluen)
– Plastisk sprengstoff er mykt og formbart. Det har også en detonasjonshastighet som er høy nok til å kutte metaller.
Kilde: Wikipedia