Gjenoppstår

OSCARSBORG: De kaprede båtene oppankret i Sverige. Nummer tre fra høyre er Oscarsborg, som Inge Steensland tok kontroll over.

På bordet foran oss ligger et fotografi fra vinteren 1945. Det viser et snøkledd landskap og en rekke båter på et islagt vann.
– Jeg var om bord i denne slepebåten, forteller Steensland, og peker på fotografiet. På hekken kan man skimte navnet Oscarsborg. Fotografiet skjuler en viktig militærhistorisk begivenhet. Den såkalte slepebåtaksjonen blir omtalt som en av krigens dristigste aksjoner i Norge. Steensland ledet operasjonen som  gjorde ham til en av landets høyest dekorerte personer da han mottok Krigskorset med sverd i 1946.

Eksklusivt. I juni i år vedtok regjeringen å gjeninnføre utmerkelsen. Tidligere har medaljen vært forbeholdt innsats under 2. verdenskrig. Men nå kan personell som har deltatt i utenlandsoperasjoner etter krigen, også motta den.
To norske marinejegerne er innstilt til Krigskorset og kan bli de første som tildeles utmerkelsen siden 1949. Kaptein Eiliv Austlid fra Stange er også innstilt av forsvarssjefen. Austlid ofret livet i kamp mot tyske fallskjermsoldater ved Dovre i april 1940. Nye opplysninger etter krigen gjør ham til en kandidat for å motta utmerkelsen – 69 år etter sin død.
I så fall havner han i en eksklusiv forsamling. Blant de 273 personene som har mottatt medaljen, finner man navn som Joachim Rønneberg, Max Manus og Gunnar Sønsteby.
Og vestlendingen Inge Steensland.

Operasjon Polar Bear. Historien om den dramatiske slepebåtaksjonen startet da Steensland krysset Nordsjøen som 17-åring for å melde seg til tjeneste for norske styrker i Storbritannia.
– Jeg ønsket å ta aktivt del i krigsinnsatsen og ble derfor plukket ut til å delta i en operasjon som gikk ut på å beskytte havnene. Man fryktet at tyskerne ville sabotere havnene og dermed hindre allierte forsyningsskip i å anløpe. I Frankrike ble handelsskip slept inn i flere havner og senket – noe som gjorde kaianleggene ubrukelige.
Derfor ble det utarbeidet en plan for å fjerne slepebåtene fra havnene i Fredrikstad og Moss. Operasjonen var ledet av britiske Special Operations Executive, og aksjonen i Østfold fikk navnet Polar Bear VI East.

Endret planen. – Den opprinnelige planen var at jeg skulle operere i hjemtraktene rundt Stavanger. Men ettersom jeg lett kunne bli gjenkjent, ble jeg i stedet sendt til Østfold. Jeg hadde bare vært på Østlandet én gang tidligere, i forbindelse med en speiderleir i 1936, så jeg var ikke akkurat lokalkjent, forteller Steensland.
Turen gikk fra England via Stockholm før grensen ble krysset med en liten snekke i slutten av­ ­januar 1945. Kort tid etter fikk Steensland kontakt med distrikts­sjefen i Milorg og plukket ut folkene som skulle delta på aksjonen. Slepebåtene skulle senkes på grunt vann. Men Steensland sendte et telegram til London. Han ville heller ­kapre båtene og føre dem til Sverige.
Operasjonen fikk grønt lys.
– Det var tolv fartøy som skulle ­kapres. På hver av disse trengte vi minst to mann bevæpnet med køller og skytevåpen. I tillegg utstyrte jeg dem med en falsk operasjonsordre fra Forsvarets overkommando som de skulle vise skipperen om bord.
Havnen i Fredrikstad var strengt bevoktet og patruljert av tyske fartøyer. Operasjonen måtte foregå i dagslys. Etter klokken fem på ettermiddagen var det nemlig ferdselsforbud i havnen, forklarer Steensland.

PÅ SLOTTET: Steensland ble overrakt Krigskorset av kong Haakon på slottet i 1946.

Forstod ingenting. Tidlig på morgenen 8. februar starter aksjonen. Blant tungt bevæpnede tyske soldater på kaia i Fredrikstad blir flere slepebåter kapret. Kapteinene om bord ble vist den falske operasjonsordren og fikk klar beskjed av de bevæpnede Milorg-karene om å sette kursen mot Sverige.
Snart var båtene på vei ut fjorden til møtestedet. Men idet mørket senker seg, kommer en tysk motortorpedobåt fossende mot slepebåtene. Heldigvis fortsetter den forbi uten å senke farten – like uvitende som to tyske soldater som vinket til slepe­båtene da de gled ut fra havnen på vei til nøytralt farvann.
En av de mest vellykkede motstandsoperasjoner i Norge ble dermed avsluttet uten at ett skudd var løsnet. Allerede neste dag var de fleste av mennene som hadde deltatt på operasjonen tilbake på jobb for ikke å vekke mistanke.
– Jeg føler meg ikke som noen helt. Jeg forsøkte bare å gjøre så godt jeg kunne, oppsummerer Steensland, og forteller at han støtter forslaget om å gjeninnføre utdelingen av Krigskorset.
– Jeg synes det er naturlig at man bruker denne utmerkelsen også for innsats etter 2. verdenskrig. Det er absolutt positivt, sier han.

Uenige. Men vedtaket om å gjeninnføre utdelingen av Krigskorset har vært kontroversielt. Både innad i regjeringen og blant veteraner har meningene vært delte.
– Jeg synes det blir feil å dele ut krigskorset uten at politikerne erkjenner at landet er i krig, sier generalløytnant Wilhelm Mohr. Han var sjef for den norske 332. skvadronen og mottok Krigskorset i 1942.
– Det finnes andre dekorasjoner man kan bruke eller så kunne man eventuelt opprette en egen utmerkelse for fredsoperasjoner. Krigskorset skulle vært forbeholdt 2. verdenskrig, sier Mohr.
Landets høyest dekorerte borger, Gunnar Sønsteby, har på den andre  siden vært en av de viktigste pådriverne for å gjeninnføre Krigskorset.
– Det er nødvendig å bygge tradisjoner i Forsvaret. I denne sammenheng står Krigskorset i en særstilling. Nesten samtlige av våre allierte har videreført bruken av tilsvarende utmerkelse. Det er derfor ingen grunn til at Norge skal skille seg ut ved å bryte med denne tradisjonen. Dersom bruken av Krigskorset opphører, kan dessuten en uheldig konsekvens være at den nærmest reduseres til en kampanjemedalje, argumenterer Sønstebye.
– For våre soldater som opererer i utlandet i dag, er kun det beste godt nok. Jeg ser derfor fram til dagen da det første Krigskorset deles ut til en soldat som har tjenestegjort i Afghanistan, sier han.
Viktig. Også forsvarssjef Sverre Diesen håper at det snarest mulig tas stilling til de konkrete sakene som er oversendt Krigsdekorasjonsrådet. Han argumenterer med at Krigskorset, i likhet med andre dekorasjoner, er en viktig anerkjennelse av den tjenesten norske soldater utfører.
– Beslutningen om å gjeninnføre Krigskorset er meget gledelig og noe jeg har arbeidet for i mer enn to år. Krigskorset er vår viktigste dekorasjon, ifølge Diesen.
– Til en militær profesjonskultur hører et system for å dekorere de som utmerker seg i tjenesten, både i strid og under andre omstendigheter. Dekorasjoner har i den sammenheng flere funksjoner – det er en takk og anerkjennelse til de som mottar utmerkelsen, samtidig som man fremhever dem som eksempler for de øvrige. Det kan gjerne være politisk uenighet om et militært engasjement i utlandet er riktig – men soldaten som drar ut og legger livet i vektskålen, har krav på alles respekt, sier forsvarssjefen.
– Utmerkelser gitt av staten enten det er av militære eller sivile myndigheter, er en synlig forsikring om at den tjeneste soldatene utfører er legitim. På den måten er dekorasjoner også med på å forebygge eventuelle psykiske senskader hos dem som ellers kunne komme til å stille seg spørsmål i ettertid om det de har vært med på var riktig. Når regjeringen gjeninnfører – og tar i bruk – landets høyeste utmerkelse, kan det vanskelig gis noe klarere eller sterkere uttrykk for dette, sier Diesen.

svein arstad sa@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Krigskorset

■ Norges høyeste dekorasjon ble innstiftet i 1941. Det ble siste gang delt ut i 1949.

■ Krigskorset kan utdeles for personlig innsats eller lignende bedrift til norske eller utenlandske sivile og militære som under krig eller væpnet konflikt på ­særlig fremragende måte har ­utmerket seg ved personlig ­tapperhet eller ved ledelsen av en troppavdeling, fartøy eller ­flyavdeling under kamp.

■ Deles ut av Kongen i statsråd etter innstilling. For norske statsborgere fremmes denne av Forsvarsdepartementet, for utlendinger av Utenriksdepartementet.

■ Medaljen blir utdelt med ett sverd. En person som har Krigs­korset og gjør seg fortjent til en ny utmerkelse mottar et nytt sverd som festes på båndet til medaljen.

■ Krigskorset er delt ut til 273 personer.


■ Nasjonaliteter som har mottatt krigskorset:
- Norge:    147
- Frankrike:    66
- England:    43
- Polen:    13
- USA:    2
- Danmark:    1*
- Hellas:    1
(*Danske Kaj Birksted fløy for det norske flyvåpenet)

■ Gunnar Sønsteby er den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd.


■ Ni nordmenn og en danske har fått Krigskorset med to sverd.

■ Personell ved følgende norske avdelinger har fått Krigskorset:
- Kongelige    2
- Kompani Linge    44
- Flyvåpenet    30
- Handelsflåten    19
- Marinen    19
- Shetlandsgjengen    12
- Special Intelligence Service    12
- Hæren    7
- Kystartilleriet    2
- Hjemmestyrkene    1
Til sammen    148

Ps!

Tilsvarende ­utmerkelser i andre land:
■ Storbritannia: Victoria Cross
■ USA: ­
Medal of Honor
■ Frankrike:
Croix de Guerre
■ Sverige:
For tapperhet i felt