Hærens luftskvadron

ØVER SAMMEN: Moderne hæroperasjoner er helt avhengig av helikopterstøtte for å få opp det nødvendige tempoet.

– Den har i alle fall en uvurderlig verdi for våre operasjoner, fastslår brigadesjef Yngve Odlo.
Sjefen for Brigade nord påpeker at forsvarsgrenene ikke alltid har vært like flinke til å samarbeide. Mange ganger har ikke forholdene ligget til rette for optimalt samvirke. På Bardufoss er det både evne, vilje og muligheter.
– For at hærstyrker skal kunne fungere godt sammen med en helikopterstyrke er det viktig at vi jobber tett over tid, sier Odlo.
Han mener at det ikke er nok å øve noen driller i forbindelse med en stor øvelse.
– Vi må øve sammen hele året. Det gjorde vi ikke alltid før, men det har blitt mye bedre de siste årene.

På samme sted. Spørsmålet om antall flystasjoner, og lokalisering av disse, har vært gjenstand for diskusjon over lengre tid. Odlo er ikke i tvil om at Hæren er avhengig av å ha helikoptrene i nærheten av seg.
– Her i Troms holder vi til et steinkast unna hverandre. Det er avgjørende for at vi skal kunne trene sammen hele året.
Han understreker samtidig at det er mer som skal til enn bare at helikoptrene er i nærheten.
– Vi er nødt til å forstå hverandre. Vi må snakke samme språk. I Hæren må vi forstå de taktiske vurderinger som tas i Luftforsvaret, og de må forstå våre behov. Slik situasjonen er i dag fungerer dette veldig godt fordi vi er lokalisert på samme sted og har en tett dialog.
Skvadronssjef Erik Stueland vil ikke ta stilling til hvilke baser Luftforsvaret bør ha i fremtiden.
– Men som avdeling må vi være nær samarbeidspartnerne våre, understreker han.

Luft i felt. Under vinterøvelsen Cold Response etablerte 339-skvadronen og Brigade nord et felles operasjonssenter ute i felt. Der var også noen av skavdronens helikoptre. Samtidig hadde Hæren en liaisonoffiser, med manøvererfaring, på flystasjonen.
– 339-skvadronen er en feltavdeling, ikke en ren «taxi-avdeling». Vi vil drive taktiske og realistiske operasjoner, sier major Stueland og påpeker:
– Derfor må vi operere sammen med dem vi skal støtte.
Majoriteten av de ansatte ved helikopteravdelingen har erfaring fra internasjonale operasjoner.
– I disse operasjonene har vi jobbet direkte med andre avdelinger. Det gjør at vi ser verdien av tett samarbeid, også hjemme.

PÅ SAMME STED: Brigadesjef Yngve Odlo er opptatt av at hærstyrkene og 339-skvadronen skal være lokalisert i samme område i fremtiden. Foto: LARS KROKEN.

Holdningsendring. I dag har 339-skvadronen tolv Bell-maskiner, hvorav ett til en hver tid er på sanitetsberedskap. Ambulansen er på 90-dagers beredskap for oppdrag i internasjonale operasjoner, mens avdelingen som helhet - med sine 30 ansatte - går på NRF 10-beredskap i 2008. Stueland er enig med Odlo i at samarbeidet fungerer bra, og spesielt glad er han for fokuset på å «snakke samme språk».
– Tidligere var det for eksempel ikke så lett å få forståelse i Hæren for våre hviletidsbestemmelser. Vi har ikke lov til å fly mer enn sju timer i døgnet. Hvis disse bestemmelsene ikke overholdes, vil det komme en eller annen form for reaksjon, forklarer Stueland.
Tidligere opplevde man ofte at et «nei» ble møtt med et «hvorfor» fra Hæren.
– Nå får vi ikke lenger det spørsmålet. Nå spør de heller om når det er mulig å få gjennomført operasjonen.
– Hva tror du er årsaken til denne holdningsendringen?
– Begge parter har ganske enkelt innsett at vi er nødt til å samarbeide godt. Vi i skvadronen må skjønne intensjonen med et hæroppdrag for å kunne løse det best mulig. Hæren må forstå hva vi er i stand til å gjøre og hvordan. Har man ikke forståelse for hvordan vi opererer, vet man heller ikke hvorfor det tar 24 timer å planlegge en omfattende luftoperasjon.

Helikopterbataljonen. Stueland forklarer at under øvelse Cold Response gikk nærmere 90 prosent av tida med til samarbeid med Hæren.
– Vi blir nesten å regne som en helikopterbataljon under brigaden, sier Stueland.
Brigadesjef Odlo mener at en hæroperasjon i et moderne stridsfelt er svært kompleks og krever mye støtte. – Her kan 339-skvadronen spille en nøkkelrolle, sier han.
Skvadronssjef Stueland var fornøyd med samarbeidet under øvelsen, men påpeker at det fortsatt er forbedringspotensial.
– Vi trener mer sammen enn vi gjorde, men det som gjelder er enda mer samtrening. Vi må øve sammen med brigaden, og flere av våre øvelser må samkjøres. På den måten kan vi bli enda flinkere.

LEIF INGE SKAGEMO