Hærverket

 

KINESISK KONDOM: Morten Traavik kjøpte kondom fra Kina. Resultatet ble «Honest John».

Det står en bergenser på Akershus festning og veiver med armene. Morten Traavik (38) vil ha mer lyd. «It’s the final countdown.» Men for Traavik er dette bare startskuddet. Han løftes til værs i en heisekran – han er høyt over festningens murbygg, han svever over byen, og der nede står tv-kameraer, kunstnerkolleger og offiserer i paradeuniform og venter på at Traavik skal fullføre sitt første forsvarsverk. Hans første hærverk.

Sivilarbeider. Et par uker tidligere er Morten Traavik på vei til Trandum leir. Han dytter pilotbrillene godt inn på nesa. Lua med brem peker oppover. Da utstillingsleder Inger Astri Stephens i Forsvars­museet ringte og spurte om han ville være «artist in residence» i Forsvaret, trodde han først at hun tulla. Frie tøyler, lovet Forsvarsmuseet. Ja takk, sa Traavik, og ble Norges første forsvarskunstner.
– Det er jo litt kult, innrømmer han.
– Jeg må være landets første kunstner med egen milits.
Selv tok han siviltjeneste.
– Var du pasifist?
– Ja. I det miljøet jeg var en del av, så var det politisk korrekt å være mot Forsvaret.
– Hehe. Men jeg prøver å gjøre det godt igjen nå.
– Hva tenker du om Forsvaret i dag?
– Jeg har blitt såpass gammel at jeg har skjønt at forsvar kanskje ikke er så dumt likevel. Og det er lett å sitte i Norge, som ikke er truet fra noe sted, å kritisere.

Forsvar og kunst. Oppdraget som forsvarskunstner er klart: Kommenter fritt aktuelle samfunnsrelaterte problemstillinger gjennom hele 2010 – med utgangspunkt i Forsvaret. Kulturminister Anniken Huitfeldt har etterlyst at flere museer må sette viktige aktuelle spørsmål på dagsordenen. Sånn sett treffer Forsvarsmuseet blink. En drøy måned etter at soldater på Rena tok ned putekrigbilder og erstattet dem med bilder av soldater i kamp – og satte i gang debatten om kunst i Forsvaret – presenterer Forsvaret en kunstner som skal tre en syv meter lang kondom på en åtte meter lang rakett.

Vil vekke debatt. – Den ser nesten litt liten ut, sier Inger Astri Stephens i Forsvarsmuseet.
– Er den for liten?
Spør Traavik. Og ler.
Like nord for Gardermoen er raketten «Honest John» i ferd med å bli løftet over på en fraktrampe. Kjetting monteres rundt raketten, og den dingler som et spyd i løse lufta.
– Her skal jeg skrive «Honest John», sier Traavik, og peker.
På den andre siden skal det stå «Let’s be honest». Han klapper på raketten. Traavik forteller at han synes det hadde vært «sinnsykt kult» å kjøre innom en bensinstasjon på vei til Oslo for å late som om han fyller bensin. Raketten fant han i et av Forsvarsmuseet lagerbygg i den nedlagte militærleiren. Eller skattkammeret, som han kaller det. Forsvaret kjøpte raketten i 1954. Det var den første raketten i Norge som kunne bære atomvåpen. Et drøyt tiår senere ble den satt på lager. Da var den nesten ­ikke blitt brukt.
– Nå begynner jeg å skjønne at det faktisk kommer til å bli noe ut av dette prosjektet.
– Hva vil du med det?
– Kanskje det kan føre til debatt om Forsvarets rolle i dag? Jeg tror raketten og kondomet vil bli oppfattet som morsom og oppsiktvekkende. Meningen er å rokke ved oppfatningen av hva Forsvaret er.
– Men jeg skal ikke provosere bare for å provosere. Det er forhåpentligvis ikke derfor Forsvaret har valgt meg.
– Du er ikke redd for at du blir oppfattet som en provokatør?
– Kunstverket kan leses på flere måter. Det provoserende er én måte å tolke det på.

På kanten. Hærwerk, har Morten Traavik kalt sin prosjektserie. Raketten og kondomet er bare første del av fire. Prosjektnavnet kom han på selv. Han syntes det var tøft og likte den doble betydningen. Dette er Hærens verk. Samtidig vil noen oppfatte det som vandalisme.
Egentlig er han utdannet teaterregissør. På underarmen har han tatovert inn «Gjengangere». Det gjorde han da han satte opp stykket til Henrik Ibsen og forvandlet hovedpersonen Osvald til black metal-musiker.
– Jeg har aldri skjønt vitsen med å reprodusere stykker i henhold til sceneanvisningene.
– Hva vil du at din kunst skal være?
– Tankevekkende. På kanten, men ikke over.
– Hvor går grensen?
– Den er ikke fast – og det er med på å gjøre det både utfordrende og spennende. Grenser er til for å utvides.
– Hvor går grensen din?
– Jeg skal alltid ivareta verdigheten til dem som medvirker.
Traavik skapte furore med sine Miss Landmine-konkurranser. Han viste frem bilder av kvinner som hadde blitt skadet i krig i Angola og Kambodsja.
– Mange hevdet at jeg tråkket over grensen da, men det synes ikke jeg. Jeg jobbet tett med deltakerne og defølte selv at jeg ikke utnyttet dem. Tvert imot følte de seg sett og verdsatt. De følte at de var med på noe positivt.
– Har du noen gang trådt over grensen?
– Ja, én gang. Jeg var nyutdannet teaterregissør og ville sette opp en depressiv, sosialrealistisk versjon av Emil i Lønneberget. Alle var fattige, folk drakk og hadde dårlige tenner. Den ble ikke spesielt bra. Bergens Tidende skrev: «Barn forlot salen gråtende av skuffelse.» Det var for så vidt det jeg ville, men jeg valgte feil arena.

I glassbu. Ei drøy uke senere er raketten på museets verksted. Morten Traavik har fått ei pakke fra Kina. Han åpner den i atelieret på Forsvarsmuseet, han har fått plass i ei glassbu rett ved inngangen. Tanken er at de som er på besøk, skal se forsvarskunstneren i arbeid. Langs en vegg står bildene fra Miss Landmine-konkurransen i Angola. Bildene fra Kambodsja er utstilt i Stockholm. «Hærwerk»-bannere henger langs en annen glassvegg. Han setter på en dvd, og på en flatskjerm vises filmklipp fra atomprøvesprengninger.

STARTSKUDDET: Morten Traaviks «Hærwerk»-prosjekt er delt i fem. I mai planlegger han «Disco-Panzer».

Doble vegger. I pakken er et syv ­meter langt kondom. Det har egen bruksanvisning: «inflatable condom instructions». Traavik bærer det ut av atelieret, det er for lite og ruller det ut på museumsgulvet.
– Ikke tråkk på det, sier han.
Det koster tross alt 30 000 kroner.
– Hva gjør dere hvis raketten spjærer?
En nysgjerrig tilskuer spør.
– Hehe. Det er sikkert noen som hadde likt det også, at raketten fremstilles som så kraftig at den ikke lar seg stoppe av en syv meter lang kondom.
Han beskriver det som komisk å diskutere kondomets tekniske egenskaper med en vilt fremmed dansk produsent.
– Hvis den blir hengende ute – uten at det får tilgang på luft – kan det fort ligne mer på et kondom etter samleie. Det ville vi ikke. Spørsmålet var: Hvordan skulle vi få den stiv nok?
Løsningen ble doble vegger, med luftkorridor.
– Nå gleder jeg meg.
– Hvorfor trenger Forsvaret kunst?
– Fordi alle, også Forsvaret, har godt av nye ideer.
– Og på sitt beste er det det kunsten også skal gjøre – den skal representere nye ideer. På sitt dårligste representerer den ingenting.

Skepsis. Ei uke senere står Traavik i heisekrana på Akershus festning. Raketten rager til værs.  Fire ansatte løfter kondomet og Traavik tar tak i tuppen, de ansatte slipper taket, og Traavik heises lenger opp, helt til han forsiktig kan tre det på rakettens spisse ende.
– Morten er en kunstkriger, sier Inger Astri Stephens.
– Dette er ikke et bestillingsverk, sier museumssjef Runar Gjerald.
Han mener at det handler om å prøve noe nytt. Om å blande kunst og kulturarv. Han erkjenner at det har vært en del skepsis mot prosjektet, både i Forsvaret og utad.
– Det synes jeg er naturlig. Det ville vært rart hvis det ikke var det, sier Gjerald.
Traavik selv har kommet ned på jorda.
– Jeg er ikke her for å drite ut For­svaret, sier han.
Det betyr ikke at han ikke har mer hærverk i vente.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

 

NB!

■ «Honest John» er blitt den enkeltgjenstand som desidert flest ungdommer på besøk tar bilde av seg selv foran, ifølge Forsvarsmuseet. Nå har Forsvarsmuseet satt opp en vegg i atelieret hvor besøkende kan skrive inn sine kommentarer.

 

Hærwerk

■ Prosjekt i fem deler i regi av Forsvarets «artist in residence» 2010.
■ Del 1: HONEST JOHN (Let’s be Honest). Kondom på atomrakett. Blir stående til og med april. Så settes den opp igjen til sommeren.
■ Del 2: DISCO PANZER. Stridsvognen utenfor kommandantboligen på Akershus festning skal kles i speilkuleplater. Aktuell i forbindelse med Melodi Grand Prix.
■ Del 3: YES/NO. Stridsvognene utenfor Forsvarsmuseet skal males hvite, med henholdsvis Yes og No i blå bokstaver.
■ Del 4: BODY ARMOUR.  Mitraljøser av våpen – i kunstig menneskehud. Inspirert av Aliens-filmen.
■ Del 5: APOCALYPSE NORWAY. Miniatyrmodell av et borgerkrigsrammet Oslo sentrum, der TV-kjendiser kjemper mot hverandre.
■ Norsk Kulturråd støtter Hærwerk med 100 000
kroner.