Havets voktere

HAVETS VOKTERE: Luftforsvarets kystvakthelikopter verner og vokter norskekysten, en jobb som spenner fra å avdekke miljøkriminalitet til å redde menneskeliv. Her er pilot Lars Erik Bragstad.Foto: SIMEN GRYTØYR

– Det er mye som skjer i nordområdene som Norge ikke har råd til å miste kontrollen over, sier major Roar Prince, nestkommanderende ved 337-skvadronen i Bardufoss, hvor Luftforsvarets kystvakthelikopter har base. Sammen med Kystvaktens fartøyer jobber helikoptrene for å sikre norske interesser i nordområdene. Styrken til helikoptrene er at de raskt tar seg frem i det enorme havområdet. De flyr fiskeriinspektører til trålere for å avdekke miljøkriminalitet, tar forskningsoppdrag eller oppdrag for sysselmannen på Svalbard, søker etter savnede på havet og berger fiskere.
– Det er en sterk opplevelse å treffe folk du har reddet livet til, sier helikopterpilot Lars Erik Bragstad.

GJØR JOBBEN: Lynx-helikopteret er mer enn 25 år gammelt, og skal snart skiftes ut. Det betyr større sensorkapasitet og ikke minst bedre plass. Foto: SIMEN GRYTØYR

Ute på oppdrag. Området, som helikoptrene dekker i samarbeid med Orion-fly og kystvaktfartøy, måler svimlende 2,2 millioner kvadratkilometer. Det er syv ganger så stort som fastlands-Norge. Helikoptrene patruljerer og opererer langs norskekysten og i åpne farvann. Pilot Bragstad prøver å beskrive hvordan det kan være å fly helikopter til havs:
– Et typisk oppdrag kan være å fly 190 kilometer vekk fra moderbåten. Der skal vi heise fiskeriinspektører ned på en tråler. Vi er langt ute i Barentshavet, det er bekmørkt og dårlig vær, forteller Bragstad.
De letter og er helt alene i nattemørket.
– Det blir en spesiell stillhet om bord når vi vet at vi er langt unna nærmeste landingsplass, fortsetter han. 
Drivstoffet holder tre timer. De må derfor hele tiden regne ut når de må snu for å rekke tilbake. Fremme ved tråleren skal inspektørene heises om bord, det er ekstremt vanskelig for piloten.
– Inspektørene henger i vaieren og skal ned mellom kjettinger, master og vaierer på båten langt der nede. Det er mørkt, og båten krenger ofte kraftig. Det er ekstremt utfordrende å få inspektørene ned på en sikker måte, sier Bragstad.

TEKNISK PILOT: Roar Prince startet i Forsvaret for over tjue år siden – som tekniker. Nå er han pilot og nestkommanderende ved 337-skvadronen i Bardufoss. – En meningsfull jobb som betyr mye, sier han. Foto: SIMEN GRYTØYR

Tar kriminelle på fersken. Roar Prince mener at det hadde blitt vanskeligere for Kystvakten å utføre den krevende ressurskontrollen de har i dag, hvis det ikke var for helikoptrenes kapasiteter.
– Vi dekker det samme området på to timer som et fartøy dekker på ett døgn, forklarer Prince.
Han trekker frem fleksibiliteten og ikke minst overraskelsesmomentet som viktige fordeler for helikoptrene.
– De som ikke har rent mel i posen blir stadig smartere og får mer avansert utstyr, så effekten av å overraske dem med «buksen nede» er viktig, påpeker Bragstad.
Kollega Njål Bjelland synes det er givende å være med i operasjoner som fører til at lovbrytere blir tatt på «fersk gjerning» og stilt til ansvar for det de gjør.
– En av våre hovedoppgaver dreier seg om å verne om naturressursene i Nord-områdene, sier Bjelland. 

ENORME HAVOMRÅDER: Forsvaret patruljerer de enorme havområdene utenfor Norge. Prince beskriver det som en viktig jobb for nasjonens trygghet og sikkerhet. Faksimile: LUFTFORSVARET

Godt kjent. 337-skvadronen i Bardufoss teller drøyt 50 personer og er oppsatt med seks helikopter og åtte til ti besetninger. De består av fire personer hver; en pilot, to systemoperatører og en redningsmann.
– Man blir veldig godt kjent med folk man reiser på havet med. Ofte er vi sammen hver dag, tre uker i strekk, sier Bragstad, og mener det helt klart er en fordel i de oppdragene som skal løses.

HANNE OLAFSEN