Hi-tech i felten

NÅ I: I dag har Forsvaret oppgraderte feltsykehus. Bildet viser feltsykehuset i Mazar-e-Sharif. Foto: FORSVARET/FLO.

Kontrasten blir overveldende når feltsykehus anno 1970 sammenliknes med dagens sykehusløsninger. Forandringene er enorme. Ingen tidligere norske feltsykehus stiller i samme klasse som dagens moderne og høyteknologiske konsept.
På svært kort tid har Forsvaret oppgradert det mobile sykehuset til å møte vår egen tidsalder og de utfordringer det innebærer.

Telt og konteinere. Det er Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) som står for anskaffelser i Forsvaret. De kirurgiske feltsykehusene er intet unntak. Flere avdelinger i Flo samarbeider tett om prosjektet med sine respektive fagområder for å kvalitetssikre alt fra overflatebehandling, klima, miljø og kommunikasjonssystemer til sanitetsmateriell. Her dreier det seg om et teknisk komplekst prosjekt, med et like avansert omfang som en fregatt i Nansen-klassen.
En av dem som har hatt tette bånd til prosjektet, er leveranseansvarlig, major Olav Tveiten. Han har sykehusanskaffelsen mer eller mindre som en heltidsjobb.
– De som er vant til de gamle feltsykehusene vil nok ikke umiddelbart kjenne seg igjen i de nye. Kort forklart ligger hovedforskjellen i at de nye sykehusene er basert på en kombinasjon av nye teltløsninger og spesialdesignede konteinere. I tillegg er de langt mer høyteknologiske, samt at det nå tilbys en pasientbehandling som har helt andre omgivelser enn tidligere, forklarer Tveiten.

OG FØR: Slik så Forsvarets feltsykehus ut på 70-tallet. Foto: FORSVARET/FLO.

Nødvendig. Frem til 2000 var Forsvarets sykehus tiltenkt et mobiliseringsforsvar som skulle benyttes innenfor Norges grenser. Denne tankegangen stod igjen fra den kalde krigens dager, men på et tidspunkt kom man frem til at mobiliseringskonseptet hadde gått ut på dato.
– Etter den kalde krigen er verdenssituasjonen dramatisk endret, og vi så at en kursendring var helt nødvendig. De gamle sykehusene var først og fremst rettet mot kvantitet, der man tok høyde for et stort pasientvolum. Mulighetene for avansert kirurgisk behandling var begrenset, og ved en reell mobilisering ville Forsvaret blitt nødt til å få tillatelse til å foreta avvik fra de sivilmedisinske krav. I dag er situasjonen av en annen karakter, der internasjonale operasjoner har fått høy prioritet. Samtidig legger vi større vekt på at pasientbehandlingen skal ha en kvalitet nært opp mot det som ville blitt tilbudt på et sivilt sykehus i Norge, sier Einar Hammershaug – sjef for sanitetssystemer i Flo.
Hammershaug vet hva han snakker om. Han har vært forsvarsansatt i over 35 år og har dermed god kjennskap til feltsykehusene som er blitt benyttet de siste tre tiårene. 
– Lenge besto feltsykehus av store husmannstelt, ikke ulikt de teltene man kan se i TV-serien MASH. På 80-tallet kom oppblåsbare telt, såkalt luftbøyletelt. De egnet seg godt for norske forhold, men begrensningene de hadde under ekstreme miljøpåvirkninger kom tydelig frem under den første Irak-krigen. Store temperaturforskjeller mellom natt og dag, innebar kraftig påkjenning for bæreelementene. Det var ikke unormalt at teltene kollapset. For de nye sykehusene er ikke dette lenger en problemstilling. Det skal også sies at det går vesentlig raskere å gjøre sykehuset operativt, forteller Hammershaug.

NÅ II: Operasjonssal i dag. Foto: FORSVARET/FLO.

Et pionérprosjekt. Veien fra idé til et ferdig resultat har vært kort med tanke på de omfattende forbedringene. Planene og de første utprøvingene med kombinasjonen av telt og konteinere ble iverksatt allerede ved årtusenskiftet.
– Å kalle det som ble startet i 2000 for et pionérprosjekt, vil jeg si er treffende. Konseptet er banebrytende og passer ypperlig for deployering til internasjonale operasjoner. Faktum er at Forsvaret ikke ville vært i stand til å møte dagens krav og forventninger til forsvarlig pasientbehandling, om de første utprøvingene ikke var blitt gjennomført, sier Tveiten.     
Feltsykehusets konstruksjon er ikke alene om å være nyskapende: Egenproduksjon av medisinsk oksygen er blant andre nyvinninger, som foruten det praktiske gir en innsparing både i kostnader og tid, ved at man slipper å transportere oksygenflasker frem og tilbake. Sykehuset har også et eget system som vasker og steriliserer instrumenter og utstyr på egenhånd, og det er beskyttet mot biologiske og kjemiske våpen.

Internasjonale operasjoner. Iløpet av 2008 vil Forsvaret ha en flåte på i alt tre kirurgiske feltsykehus av dette kaliber. Ett er allerede levert og har vært benyttet på ISAF-oppdrag i Afghanistan to ganger. De to siste kommer iløpet av 2008. Fordelen med å ha tre identiske sykehus er at man får en god og skjerpet operativ evne, der minst ett står klart til å transporteres hvor som helst på kort varsel.
– I den nærmeste fremtid vet vi at Norge er satt på beredskap med et feltsykehus for European Battle Group (EUBG). Hvor og når det vil bli sendt ut, er ikke avklart, men vi er klare om forespørselen kommer, sier Tveiten.

BERNT HARALD D. BRENNEVANN

De nye feltsykehusene
n Tre feltsykehus (de to siste leveres ferdig innen 2008).
n En kombinasjon av moderne konteiner- og teltløsninger.
n Består av 26 20-fots konteinere.
n Hvert feltsykehus har blant annet to operasjonssaler, to pleieenheter, 50 senger, akuttmottak, røntgenavdeling, apotek, analyselaboratorium og blodbank.