Hvem er du lojal mot?

YTRINGSFRIHET: Din integritet dreier seg om dine egne verdier, skriver Andreas Grindvold.

Vi har i den siste tiden vært vitner til offentlig debatt om interne saker i Forsvaret. Hva har skjedd når enkelte velger å gå til det steget Rosén valgte? Finnes det fellesnevnere for situasjoner hvor vi har sett varslere oppstå? Og hvem er du lojal mot?

Offentlig uenighet om konkrete avtaler i saken har tegnet en kontur av noe som fra utsiden kan likne en maktkamp blant uglene i mosen. Det er ikke bare Forsvaret som har ført en offentlig debatt om interne saker. Valla-Yssen-saken ble for eksempel først kjent offentlig gjennom en såkalt varsler. Jeg har inntrykk av at ordet varsler er et belastet ord, kanskje likestilt som angiver eller en illojal mot sin egen organisasjon. Imidlertid vil jeg anta at varsler har tenkt nøye igjennom følgene det vil få om man går ut i mediene med en sak som kaster et dårlig lys på egen organisasjon. For det første vil vedkommende bli belastet i overskuelig fremtid og risikere å forbli rikskjendis som angiver, en slags riksvarsler. Dette medfører naturlig nok et stort press som ulike personer vil takle på ulike måter. I tillegg vil steget ut i den offentlige varslingen medføre at navnet blir vel så kjent som varsler i ens egen organisasjon. Med dette i bevisstheten kan man anta at det i de aller fleste varslertilfeller vil dreie seg om en meget viktig sak hvor tid er en faktor og hvor langt mer foretrukne veier for å nå igjennom er forsøkt.

Det skrevne verdigrunnlag fremholder at Forsvaret forankrer sin etikk i samfunnets historiske og kulturelle grunnverdier slik de fremstår i vårt samfunns kristne og humanistiske tradisjon, FN-pakten, FNs menneskerettighetserklæring og internasjonal rett. Videre omtales integritet som det å stå tydelig frem med hele seg og sin overbevisning, med lojalitet til seg selv og de oppgaver som skal løses. Lederavgjørelser skal følges med mindre de strider mot alminnelig rettsoppfatning, den enkeltes samvittighet eller setter personellets sikkerhet i fare. Dette medfører i så fall en rett og plikt til å si i fra. Men hva om man ikke får aksept for en slik ytring? Jeg vil anta at når generalmajor Rosén i mai 2007 går til mediene for å varsle om kirurgsituasjonen i Afghanistan, så har han først forsøkt å si ifra internt i Forsvaret, og jeg fikk også inntrykk av at dette var årsaken til at Rosén gikk til mediene. I korrupsjonssaken hvor Siemens er involvert, begynte det dessuten med en ansatt i Siemens som påpekte hva som var blitt gjort feil. Vedkommende ble utpekt som muldvarp og «tilfeldigvis» sparket fra sin stilling som eneste ansatte i forbindelse med en nedbemanning. Det hører med til saken at vedkommende fikk erstatning og at man i tillegg fikk et offentlig søkelys som ellers ville blitt holdt tett inntil kroppen hos de involverte. Det er nesten ironisk at prosjektet i Forsvaret for innføring av ulike IT-systemer, heter prosjekt Golf.

Fellesnevnerne for de tre varslertilfellene er at varslerne ikke ble hørt, de ble bevisst oversett og skjøvet til side eller av banen. Integriteten og lojaliteten til personene i toppstillinger er blitt satt opp mot hverandre, og vi kommer på den måten inn på en diskusjon om hva lojalitet innebærer. På samme måte som man skal kritisere sak, og ikke person, bør lojalitet knyttes til stillinger og organisasjonen som helhet og ikke til selve personen i stillingen. På denne måten blir det mindre problematisk at enkelte finner det nødvendig å gjøre seg til rikskjendis som varsler fordi dette blir den siste instans for å ivareta egen integritet i en sak vedkommende selv mener er til organisasjonens beste; i Roséns tilfelle med hele det norske samfunnet som kapitalyter til Forsvarets militære organisasjon.

Hvor ligger skjæringspunktet mellom på den ene siden integriteten til å stå imot uheldige saker i organisasjonen og på den andre siden lojaliteten til å etterleve beslutninger om at «slik blir det»? Dette dreier seg om holdninger og er gjerne avhengig av kultur. Spørsmålet er komplekst fordi svarene kan være like mange som det er konkrete saker og variere fra person til person. Rosénsaken står som et godt eksempel på at lojalitet er et vanskelig begrep. Når man i tillegg trekker inn integritet, kan vi ane konturene av en holdningsklemme. Igjen kan vi se på de to ordene lojalitet og integritet. Din integritet dreier seg om dine egne verdier og at du står for disse med utholdenhet – i motstrøms om nødvendig. Men overfor hvem er du lojal? Personen i stillingen eller stillingen og organisasjonen?

Andreas Grindvoll, løytnant,
kadett ved Luftkrigsskolens 3. avdeling