Klimaforsvaret

TRUSSEL: Når klimaet endrer seg kraftig, får det konsekvenser også for Forsvarets framtidige oppgaver både ute og hjemme. Arkivfoto: roald ulvedal/FMS

Klimaendringene kan føre til konflikter og flere internasjonale oppdrag for norske soldater.
Fram til år 2100 vil havnivået i våre farvann stige en drøy halvmeter, det blir mer nedbør og to-tre grader høyere middeltemperatur i Norge viser kjent forskning. Men fordi klimaendringene slår hardere ut andre steder på kloden, kan militære utfordringer komme på bortebane, hvor det blir ressursmangel og klimaflyktninger:
– Vi kan vel takle en havnivåstigning på 60 centimeter her hjemme, men følgene av at ressursgrunnlaget og økonomien kollapser kan bli verre. Dersom global oppvarming gir folkeflukt, hungersnød og kriser, kan det oppstå ekstremsituasjoner som Norge og resten av det internasjonale samfunnet må forholde seg til. Dagens situasjon, hvor norske styrker er engasjert, som for eksempel i Sudan og Tsjad, har mye bakgrunn i klima- og ressurskonflikter. Med ørkenspredning, samfunn som blir satt under vann og ekstrem forurensning kan dagens situasjon bli for småtteri å regne, påpeker kontreadmiral Trond Grytting, som  er nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Nye seilingsruter. Som sjef for den nå nedlagte landsdelskommandoen, var Grytting «kjent» med klimaendringene som allerede har startet i Nordområdene: Mye av isen i polbassenget blir borte, det betyr økt skipstrafikk og endret aktivitetsmønster i det store Barentshavet. I praksis et større område å overvåke, langt fra baser og infrastruktur.
– Vi understøtter beskyttelse av strategiske verdier som olje, gass og fisk. Økt turisme og skipstrafikk i de nordlige områder gir oss økonomiske gevinster med økt høsting av ressurser, men også utfordringer knyttet til redning og skadebegrensning fordi Forsvaret er hovedressursen for store og komplekse redningsoperasjoner over store avstander, sier Grytting, som beskriver fisken i Barentshavet som et svømmende oljefond.
På grunn av olje- og gassressursene kan Norge også bli utsatt for press når tilgangen til ressursene blir enklere. Forsvaret er myndighetsutøver og hevder suverenitet. Det betyr at Forsvaret må ha oversikt over et kompleks sikkerhetsbilde i endring.

KLIMA-FOKUS: Brigader Ole Sverre Asak og meteorolog Inger Hanssen-Bauer. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Ressursknipe. – Det kan bli farlige settinger dersom stater ikke opptrer samstemt, og det blir kamp om ressursene i et område hvor vi tradisjonelt har høstet strategiske råvarer uten å komme opp i store konflikter, sier en høyttenkende kontreadmiral.
– Det er ikke slik at FOH legger planer flere generasjoner fram i tid, men det betyr ikke at det ikke tenkes langsiktig på hva som kan skje.
Grytting betegner moderniseringen som nå skjer i Forsvaret, som investeringer for framtida og beskriver FOH som en slags temperaturmåler på det som  skjer, som en operativ premissleverandør. For endringene i miljøet vil helt klart kunne få konsekvenser for verdier, sikkerhet og velstand i Norge. FOH må forutse hvilke kriser som kan utvikle seg til militære konflikter, og hva slags utfordringer som kan forutsees innenfor sikkerhet og redning.
 
HV må bidra. På et klimamøte i Bodø i høst påpekte brigader Ole Sverre Asak, sjef for operasjonsstøttestaben i FOH, at også prosedyreutvikling og trening må innrettes til å ta bedre vare på personellets sikkerhet i en tid hvor Forsvaret vil etterspørres mer etter naturskapte hendelser.
– Det er vanskelig presist å angi om klimaendring vil ha konsekvenser for Forsvarets materiell, lokalisering eller operasjonsmønster. Vi antar imidlertid at endringer i handlingsbetingelsene ikke skjer over natta. Været er premissgivende i alle operasjoner, og vi må være forberedt på at det blir flere bistandsanmodninger. Det mest gripbare i så måte vil være Heimevernet, som finnes over hele landet. Dette er imidlertid frivillige mannskaper og det er begrensninger på hvor mye disse kan utnyttes, fortalte Asak da klimatilpassingsutvalget besøkte Bodø.
Dette utvalget er oppnevnt av regjeringen og ledes av fylkesmann Oddvar Flæte. De vil neste høst levere Norges første offentlige utredning (NOU) om klimaendringene.

Våtere og varmere. Meteorolog Inger Hanssen-Bauer er seksjonsleder for klimaforskning ved Meteorologisk institutt og har vært redaktør for en klimarapport som danner grunnlaget for arbeidet klimatilpassingsutvalg skal gjøre.
– Antall dager med ekstrem nedbør beregnes å bli mer enn doblet om høsten og vinteren. Økningen i havnivå og nedbør kan nok bli den store utfordringen i mange norske kommuner. Det beregnes større fare for jordskred og flom, og snøsesongen beregnes å bli to-tre måneder kortere i store deler av landet fordi det blir varmere. Vår rapport er ikke ny forskning, men oppsummerer forskning som er gjort i en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter, forteller hun.
Selv om klimatoppmøtet i Køben­havn i desember måtte komme fram til kutt i utslippene, synes en klimaendring uunngåelig. Det vil trolig bli tørrere i Afrika og ved Middel­havet og deler av Asia, mens vi i Norge får et våtere klima, preget av mer ekstremvær.
– Regjeringen skal lage politikk ut av vårt arbeid. I denne fasen lytter vi til innspill før vi gjør oss opp meninger, sier klimatilpassingsutvalgets leder, fylkesmann Oddvar Flæte.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no