Luftig ridetur

22.6.09

En rideklubb for offiserer holder liv i Forsvarets hestetradisjoner.

Flyr høyt: Ketil Nagel Muri og hesten Knight forserer det solide hinderet, mens Skjoldulf P.G. Lihaug ser på.
Flyr høyt: Ketil Nagel Muri og hesten Knight forserer det solide hinderet, mens Skjoldulf P.G. Lihaug ser på.

Nok et fly tar av fra flyplassen og brøler like over hodet på oss. Hesten Knight legger ørene bakover, men ser ikke ut til å plages nevneverdig av støyen. Han står og tramper utålmodig i bakken og kaster på hodet. Oppå sitter Ketil Nagel Muri (48) med uniform og distinksjoner på skuldrene. Inne i skogen like ved Gardermoen holder De Norske Officerers Rideklub til. Her behøver man ikke jetmotor for å kunne fly.

Forsvarshistorie. – Rideklubben ble stiftet i 1880 og er dermed Norges eldste, forteller formann Skjoldulf P.G. Lihaug (69).
– På den tiden var jo hesten svært viktig i militær sammenheng, og mye av treningen for kavaleriet foregikk på hesteryggen. Klubben hadde derfor i starten en viktig militær funksjon, men drives i dag som et fritidstilbud, forteller Lihaug, som er tidligere oberstløytnant i mobiliseringsforsvaret.
– Vi er jo en relativt liten klubb og blir ikke akkurat nedrent av nye medlemmer, sier han, og smiler.
– Men jeg synes det er viktig å ta vare på tradisjonene. Klubben representerer en viktig del av norsk forsvarshistorie og har en stolt fortid å ta vare på. Blant annet kan den skilte med sølvmedalje fra OL i Amsterdam 1928 i feltridning, skryter Lihaug.

Adrenalinkick.
Hest og rytter kommer farende gjennom skogen i et voldsomt tempo. Knight pruster høyt, og hovene slår mot bakken så det rister. Hinderet som skal forseres, er laget av solide tømmerstokker og er godt over en meter høyt. Med et byks flyr hest og rytter elegant gjennom luften før hovene treffer bakken på andre siden så sanden spruter.
– Det er litt av et adrenalinkick, lover Ketil Nagel Muri, og klapper den svette hestekroppen.
Den tidligere majoren i Luftforsvaret er en av de mest aktive medlemmene i rideklubben og konkurrerer i feltridning som består av øvelsene sprang-, dressur- og terrengridning.
–Det som gjør riding så fascinerende, er at samspillet mellom hest og rytter må fungere. Det er tilliten til rytteren som får hesten til å hoppe, man får ikke tvunget den til å gjøre det, forteller han.
– Dersom man ikke gjør ting riktig, går man på trynet. Det har heldigvis ikke skjedd ennå, sier han, og klapper Knight som knegger og kikker opp på et fly som glir like over hodene våre.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Hest i Forsvaret
■ I Norge startet treningen av hester for Forsvaret på 1700-tallet.
■ I 1740 ble Akershus dragonregiment etablert på Gardermoen. En dragon var en soldat som forflyttet seg til hest, men kjempet til fots.
■ I 1922 ville en full mobilisering av den norske hæren kreve rundt 30 000 hester.
■ Hærens hesteskole ble opprettet på Starum i 1947.
■ På begynnelsen av 1980-tallet var det bare to ­kløvkompanier igjen. I 1984 la Forsvaret ned virksomheten og hestetjenesten opphørte.
 

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering