Majoren som biter

22.5.06

Sandflua Leishmania major er blant soldatenes verste fiender i varme strøk. Nå tar Forsvaret opp kampen mot udyret.

LITEN, MEN FARLIG: Leishmania major er nesten usynlig på en finger, men den biter hardt fra seg. Foto: MC GILL UNIVERSITY
LITEN, MEN FARLIG: Leishmania major er nesten usynlig på en finger, men den biter hardt fra seg. Foto: MC GILL UNIVERSITY

Innsats i Afghanistan
og Irak, og i løpet av
året kanskje også i Sudan, gjør at Forsvaret
bruker mye tid og krefter på å forhindre at
soldatene skal pådra seg sykdommer. Blant
dem er malaria og leishmania – den siste en
tropisk infeksjonssykdom som overføres av
sandfluer.
– De fleste tropesykdommene overføres ved
stikk av mygg eller andre insekter, og disse
er mest aktive når sola ikke er oppe. Sandflua
bærer ofte leishmania-smitte. Mot leishmania
fins ingen vaksine, det samme gjelder malaria.
Men vi kan beskytte oss på andre måter, sier
veterinær og major Per Ballangrud ved
mikrobiologisk laboratorium i Forsvarets sanitet
(Fsan).

Farlig major. I fjor høst ble et par hundre
Isaf-soldater i Mazar-e-Sharif i Afghanistan
smittet av leishmania, nærmere bestemt
parasitten Leish-mania major. Blant dem var
en håndfull nordmenn. Risikoen for smitte var
da lite kjent. Det viste seg at parasitten var
utbredt blant sandfluene som benytter ei
ekornliknende ørkenrotte som vertsdyr. Stikk
fra den lille sandflua kan etter ei inkubasjonstid
på opptil flere måneder føre til åpne sår og
varige arr i huden.
– Får man vekk ørkenrottene, elimineres også
mye av smittefaren, for sandflua flyr ikke langt
med smitten. Derfor er det gjort omfattende tiltak
med å skifte ut masse og komprimere området i
og rundt leiren for å hindre at rottene skal grave
seg ned i nærområdet, og området rundt leiren
overvåkes, forklarer Ballangrud, som er spent på
resultatene av det som er gjort siste halvåret.
I mars ble det satt opp myggfeller inni og utenfor
Camp Nidaros i Afghanistan for å se om tiltakene
har hatt noen effekt. Et laboratorium skal analysere
et utvalg prøver fra disse insektfellene etter at
sandflua har klekket.

Huden må dekkes. – Men en soldat kan jo ikke
bare være inne i leiren. Det viktigste er bekledning
for å dekke mest mulig bar hud, særlig på kveld og
natt. Og i forlegningstelt anbefaler Fsan finmasket
myggnett impregnert med insektdrepende middel.
Personellet må også ha en bevisst bruk av myggstift
og myggoljer som frastøter insektene, sier Ballangrud.
Alle som drar til tropiske misjoner får vaksiner mot
en del aktuelle sykdommer før avreise. Men mot
flere sykdommer finnes ingen vaksine. Derfor vil
eventuell norsk innsats i Sudan by på flere utfordringer.
Men Ballangrud mener trusselen også i Sudan er å
leve med dersom en vet å beskytte seg og kjenner
til hvordan sykdommene arter seg.
– Når det gjelder malaria, men også en god del
andre sykdommer, så smitter de bare mellom
mennesker, via insekter. Det betyr at smittepresset
er størst der det er tettest med folk, altså i byer.
Mens andre sykdommer, som leishmania, smitter
fra dyr til mennesker, og da har en det motsatte
forholdet. Da er smittepresset størst der det er
flest dyr, som i Mazar-e-Sharif, forklarer Ballangrud.

ÅPNE SÅR: Bitt fra den lille sandflua Leishmania major kan føre til åpne sår og varige arr i huden. Foto: FLORIDA UNIVERSITY
ÅPNE SÅR: Bitt fra den lille sandflua Leishmania major kan føre til åpne sår og varige arr i huden. Foto: FLORIDA UNIVERSITY

Impregnerte uniformer.
I disse dager leverer et
belgisk firma noen kilometer med uniformsstoff som
er impregnert med det syntetiske stoffet permethrin –
en gift som tar livet av insekter i løpet av noen få
minutter. Av dette stoffet syes trope- og ørkenuniformer.
– Impregneringen vi bruker nå holder i alle fall
gjennom 40 gangers vask, forteller overingeniør Finn
Ove Gaasøy i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Fsan er ikke ubetinget begeistret for at uniformen
innsettes med et giftstoff. Men løsningen er vanlig
også hos andre nasjoner, og det er ikke påvist negative
helseeffekter. Blir det sendt avdelinger til Sudan, har Flo
et mindre lager med tropeuniformer. Disse har tettere
lukking enn ørkenuniformen som brukes i Afghanistan.
Mange stiller imidlertid spørsmål ved nytten av å impregnere
uniformene:
– Det foreligger iranske studier som indikerer at denne
impregneringen ikke har tilsiktet effekt, sier major
Hanne Rinnan, garnisonslege på Skjold og spesialist i
allmenmedisin med erfaring fra Afghanistan.
Hun mener det er mer nyttig å bruke permethrin på
vegger og tak i forlegningene.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

SYKDOMMER FRA INNSEKTER I TROPISKE STRØK
Malaria
Leishmania
Gulfeber
Dengfeber
Elefantsyke
Sovesyke
Elveblindhet

Bare gulfeber gis det vaksine mot.
Malariatabletter er ikke vaksine,
men sykdomsdempende.

Kilde: FSAN





Idium Portalserver 3.0idium webpublisering