Minst i klassen

29.8.07

Gripen skal være så lett å manøvrere at hvem som helst kan styre det.

Kampflytesten
Tre kampfly kjemper om å bli Norges neste. I 2004 testet F simulatorene til både Eurofighter og Joint Strike Fighter. Nå er en tredje aktør kommet inn i bildet. Hvordan er det bak spakene til svenske JAS Gripen?

MINSTEMANN: Det er noe med den minste som gjør at den ofte fremstår som den mest sympatiske. Men det deles ikke ut sympatipoeng når Norge skal kjøpe jagerfly.
MINSTEMANN: Det er noe med den minste som gjør at den ofte fremstår som den mest sympatiske. Men det deles ikke ut sympatipoeng når Norge skal kjøpe jagerfly.
– En åtteåring prøvde simulatoren her om dagen. Han «fløg hur bra som helst».
Jeg vet ikke hvorfor Hans Rosén forteller meg dette. Jobben til den gamle jagerflypiloten fra det svenske luftforsvaret er å selge flyet til norske beslutningstakere. Derfor tok han med seg en simulator til Akershus festning og Norge i sommer – og inviterte politikere, media og andre interesserte på prøvetur. Derfor er jeg der. Jeg skal fly. Rosén har nettopp snakket om grunnmanøveren til det lille svenske jagerflyet. Hur enkelt som helst, sier han. Kanskje prøver han å oppmuntre meg før jeg selv skal prøve? Men Rosén mener alvor: Flyet skal være lett å styre.
– Å fly er bare en liten del av jobben. Med Gripen får piloten mer tid til å utføre oppdraget.

Skytebom. Et par minutter senere er jeg i lufta – på storskjerm. Jeg sitter i cockpiten til en JAS Gripen-simulator. I cockpiten har jeg tre skjermer – der kan jeg se hvor mine allierte befinner seg, hvor jeg skal og hvor mine fiender er. Oppdraget er å avskjære et fly. Jeg finner ut hvor fienden befinner seg, tar litt høyde og får oversikt. Så setter jeg avgårde. Fienden svinger til høyre, jeg svinger etter. Så er jeg på skyteavstand: Jeg løsner sikkerhetslåsen og fyrer… Bom. Fienden svingte til venstre før jeg rakk å svinge etter.

Mer slagkraft. – Et fly i världsklas, sier Hans Rosén og virker oppriktig. Han forteller at Saab har mer enn 70 års erfaring med å lage fly. Vi vet hva vi gjør og vi vet hva brukerne vil ha, sier han: Kvalitet – med kontroll på kostnadene. Det er derfor jagerflyet bare er halvparten så stort som konkurrentene. For mens den minste gutten i klassen kanskje drømte om å være størst, har svenskene selv valgt sin størrelse.
– Et mindre kraftig fly gir et billigere fly, sier Rosén.
– Mindre slagkraftig også?
– Det kommer an på hva Forsvaret vil at flyet skal gjøre.
På denne norgesturen har han med seg en modell av den nye JAS Gripen – den som svenskene vil at Norge skal vurdere. Modellen har større slagkraft, økt lastekapasitet og ny radar. Samtidig får den 40 til 60 prosent lengre rekkevidde. Det kommer spesielt godt med hvis flyene skal operere i nordområdene, forklarer Rosén. Størrelsen derimot er fortsatt den samme.

KUL AT VARA MED: Hans Rosén, salgssjef i JAS Gripen, forteller at de slåss mot «två herliga kampfly».
KUL AT VARA MED: Hans Rosén, salgssjef i JAS Gripen, forteller at de slåss mot «två herliga kampfly».
Trumfkortet gjenkjøp. For svenskene setter sin lit til at JAS Gripen skal være akkurat det som det norske forsvaret trenger. I tillegg har de et trumfkort: Gjenkjøp. Den 26. april skrev Norge og Sverige under en industriavtale som garanterer norske investeringer i Saab til en verdi av 150 millioner kroner. Avtalen garanterer 100 prosent gjenkjøp.  
– Det er viktig for Sverige – og vi tror også det vil være viktig for Norge, sier Rosén.
Han beskriver det som «jättekul» å få være med i konkurransen om å bli Norges neste kampfly.
– Vi har blitt fortalt at alle flyene tilfredsstiller de kravene som Forsvaret stiller. Nå handler det om å finne ut hvilket fly som passer Norge best. Det tror vi at Gripen gjør. Norge får full tilgang til vår teknologi – vi har ingen «black boxes». Og prisen er fornuftig.
Svenskene kom sent inn i kampflykampen og Rosén innrømmer at de har vært på etterskudd i forhold til konkurrentene.
– Det er vanskelig å få informasjon til å sette seg. Samtidig er vi glad for at  Forsvarsdepartementet har gjort det mulig for oss å konkurrere. Vi føler at vi blir satset på, og industriavtalen er det beste beviset på det.
– Så det er ikke Davids kamp mot Goliat – selv om dere er minst?
– Absolut inte, sier Rosén.
– Vi har et flygplan som vi har jättetro på.

Hur enkelt som helst. Tilbake i cockpiten har jeg skutt ett helikopter og trent på å fly lavt. Men jeg har bommet en del også. Det er som Rosén sier; flymanøvrene er enkle, oppdragene mer krevende. Nå skal jeg lande. Gripens lille ytre gjør at den også er kapabel til å lande på kortere rullebaner. Derfor er banen som simulatoren skal lande på bare tusen meter lang. Jeg senker farten – og peiler nesa på flyet inn mot den grå stripa der asfalten begynner. Et lite øyeblikk ligger jeg for lavt, men jeg drar flyet litt opp, og med lett sjangling planter jeg begge hjulene i bakken. Så tråkker jeg på bremsene. Og bruker bare 600 meter på å stanse. Omtrent like bra som åtteåringen vil jeg tro. For det er ingen sak å fly den minste gutten i klassen.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Gripen c/d
Produsent: Saab AB
Motor: Volvo Aero RM12
Lengde: 14,1 meter
Høyde: 4,5 meter
Vingespenn: 8,4 meter
Hastighet: mach 2,0
Maksimum operasjonshøyde: 50 000 fot
Maksimum vekt: 12,5 tonn
Rekkevidde: 1700 nautiske mil
Bevæpning: 27 mm kanon

- Gripen C/D flyr i dag i Tsjekkia, Ungarn, Sverige og Sør-Afrika.
- Den norske Gripen-modellen vil ha 25% økt skytekraft, 40%-80% lengre rekkevidde, AESA-radar og en forbedret avionikk- og EK-pakke.

NYE KAMPFLY
- I desember 2008 vil det bli avgjort hvilket kampfly som Forsvaret vil skal erstatte dagens F-16.
- Stortinget vil få flykjøpet til behandling våren 2009.
- Det antydes at Norge bør ha 48 nye fly, og at en nedre grense ligger mellom 25 og 30.
- Det er anslått at flykjøpet kan beløpe seg til opp mot 40 milliarder kroner.
- Amerikanske Joint Strike Fighter, europeiske Eurofighter og svenske JAS Gripen kjemper om kampflykontrakten.

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering