Nøkkelpersonen bin Laden

Bildet av motstanderne i kampen mot terror er svært uoversiktlig. Det militærfaglige prinsippet «kjenn din målgruppe» blir derfor ikke bare stadig viktigere, det blir også vanskeligere å følge. I lys av prinsippet om kjennskap til målgruppen er det mye vi kan lære av Osama bin Laden, for han ser ut til å ha stor slagkraft gjennom inngående kunnskap om sitt publikum.

Bin Laden fungerer nok ikke lenger som en militær leder, men til tross for sin status som verdens mest ettersøkte mann har han mye makt. Dette er en makt han utøver gjennom sine taler, brev og kunngjøringer, for fremdeles både inspirerer og motiverer han mange mennesker. I den arabisktalende verden fremstår bin Laden som en leder med uvanlige talegaver. Bak hans tekster skjuler det seg beleste og velinformerte mennesker, som i stor grad har ordene i sin makt. Han både inspirerer og motiverer, og mange lytter til ham og beundrer ham, både for hans mot og for hans veltalenhet. Han har et bredt publikum, som ikke utelukkende består av militante islamister. En innsikt i bin Ladens posisjon og tenkning er derfor nødvendig kunnskap for å kunne danne oss et bilde av motstanderne i kampen mot terror, men et innblikk i hans retorikk er også nyttig for å forstå deler av den muslimske verdens misnøye overfor vesten. Bin Laden er blant dem som per i dag best uttrykker bakteppet for disse følelsene.

Bin Ladens organisasjon al-Qaida, representerer noe helt nytt i terrorismens historie, for medlemmene er fordelt over hele kloden, og det synes å være lite som binder disse menneskene sammen utover et felles verdenssyn. Mye tyder på at al-Qaida stadig blir mektigere, og det som tidligere var en organisasjon bestående av en gruppe mennesker, er nå mer riktig å beskrive som en ideologi som sprer seg gjennom Internett. Al-Qaidas treningsmanualer, ideologi og strategier er ikke under direkte kontroll av et sentralisert lederskap. Disse er tilgjengelige for enhver på internett. Hvem som helst kan med andre ord delta i al-Qaidas prosjekt, og den viktigste motivatoren og inspiratoren for dette prosjektet er Osama bin Laden.

Budskapet til bin Laden består kort oppsummert av en oppfordring til hellig krig, og den foretrukne metoden er martyrium. Han sier selv i en tale fra 2001 at hans oppgave bare er å vekke muslimene, å fortelle dem hva som er til deres eget beste, hva islam sier og dessuten hva islams fiender ønsker. I et av de siste og mest kjente sitatene spissformulerer han sitt budskap til vesten slik: Dere har forsøkt å hindre oss i et verdig liv, men dere kan ikke hindre oss i en verdig død.

Temaet for talene hans er ofte vesten mot den muslimske verden i en kontrast som oppfattes som inhuman. Han fremstiller fienden som mest mulig utålelig og umoralsk. På samme tid bygger han sin egen person som rettferdighetssøkende med omtanke og omsorg for de muslimske ofrene, og han viser til den likegyldigheten overfor muslimenes lidelser som han mener råder i vesten. Selvhevdelse og angrep er kjente retoriske virkemidler fra politikken, og hensikten er å sette seg selv i et mest mulig gunstig lys. Det dreier seg om fordeling av skyld og ære, og det er nok som politiker bin Laden høster mest applaus, for han bygger særlig sin troverdighet på kunnskap om politiske og historiske forhold. Mange menneskers oppfatninger og holdninger stemmer overens med mye av det bin Laden sier, og det er det som gir ham makt.

Folk er sinte på USA på grunn av deres støtte til autoritære regimer. Mange husker fremdeles at USA og Storbritannia støttet Saddam Hussein gjennom hele perioden da han utførte sine verste grusomheter, inkludert gassing av kurderne. Selvsagt er mange mennesker rasende over støtten til den israelske militære okkupasjonen, som nå er inne i sitt 41. år. USA har bidratt med mesteparten av den økonomiske, militære og diplomatiske støtten og gjør det fortsatt. Ikke minst vekker invasjonen av Irak og borgerkrigslignende tilstander sterke følelser.  

Når bin Laden oppgir disse grunnene til sin vrede, så gjenkjenner folk dem og støtter dem – de vekker en slags gjenklang. En viktig kilde til forståelsen av bin Ladens veltalenhet ligger således i situasjonen ordene blir ytret i, for det er gjerne i krisetider at de virkelig begavede og karismatiske lederne, som bin Laden, dukker opp.

I kampen mot terror gjør vi klokt ikke å undervurdere bin Ladens slagkraft, for han er til tross for sin isolasjon fremdeles i stand til å inspirere og motivere – til motstand, opprør og krig. I sine taler forsøker han etter beste evne å bygge opp misnøye mot vesten. Mange av dem som lytter til bin Laden tar imidlertid sterk avstand fra den ekstreme volden og det sharia-styret som han går inn for, men for tiden utgjør dette mindre viktige detaljer for mange mennesker. De langt fleste vil nok mislike et regime à la Taliban, men det er ikke det saken dreier seg om. Etter århundrer med forfall, ydmykelser, utnytting og utbytting ser mange på bin Laden som en person som har brakt dem håp og verdighet. Når den panarabiske tv-kanalen al-Jazeera sender et opptak med ham eller et dokumentarprogram, benker folk seg til foran fjernsynet for å se og høre denne mytiske helten. Enten vi liker det eller ikke, vil bin Laden trolig forbli en historisk nøkkelperson for vår tid.

Anne Birgitta Nilsen
Førsteamanuensis i arabisk
Forsvarets skolesenter