Pakketuren

26.3.10

Å være forsvarsattaché er mer enn kanapeer og høye stett.

 

GUTTA PÅ TUR: Neder­landske Peter Teeuw (t.v.) og de andre forsvars­­attacheene inn til nok en varm lunch - denne gang i Nordreisa i Troms. Foto: TORBJØRN LØVLAND
GUTTA PÅ TUR: Neder­landske Peter Teeuw (t.v.) og de andre forsvars­­attacheene inn til nok en varm lunch - denne gang i Nordreisa i Troms. Foto: TORBJØRN LØVLAND

19 uniformerte menn og én kvinne forlater bussen i Nordreisa i Troms. Nesten ingen har likt antrekk, her er det fargerikt fellesskap som gjelder. Forsvarsattacheene har sett øvelse Cold Response på nært hold og skal på bedriftsbesøk før de reiser tilbake til Oslo. Aller først er det lunsj på det lokale hotellet og teori om kamuflasje og nye pulktyper.
– Noen tror vi bare drikker champagne og koser oss. Men hverdagen er ikke slik; min arbeidsuke er på 60 timer, og alle middagene er ikke like trivelige, sier oberstløytnant Peter Teeuw fra Nederland.

Tett program. «Pakketuren» til Nord-Norge har samlet 16 attacheer, og er som vanlig lagt opp av protokollkontoret i Forsvarsdepartementet. Foruten å se soldater på øvelse har det vært kveldsprogram med norske militære sjefer.
– Vi er to sivile og to militære på protokollkontoret, og vi skal blant annet legge til rette for program ved besøk på høyt nivå samt ivareta de utenlandske attacheene som er akkreditert til Norge. I Oslo er det 22 personer, da er assistentene regnet med. I tillegg kommer 22 attacheer som jobber fra London, Stockholm, København, Berlin, Bern, Amsterdam og Riga. De to brasilianske attacheene som er stasjonert i London, vurderer også tettere forbindelse til Oslo, forklarer oberstløytnant Paul U. Markussen.
Attacheene har egen forening eller klubb hvor de jevnlig møtes mer privat med familiene sine i Oslo (Oslo Service Attaché Association). Ektefellene har sin egen klubb.
– Det kan  være krevende å være vertskap for denne gjengen, sier Markussen.
Reiseruta er i alle fall lang. Frem mot sommeren skal attacheene besøke forsvarsindustri i Kongsberg, Kongsberg Maritime i Horten, øvelse Svartmink i Troms, Bodø hovedflystasjon og FOH og Svalbard. For å nevne noe.
– Det skal ikke være tidtrøyte, men interessene er jo litt forskjellige. Noen vil se avdelinger i aktivitet, andre er mer interessert i industri.

Mest offiser.
Nederlandske Peter Teeuw har vært forsvarsattaché i tre kvart år og dekker foruten Norge også Sverige, Danmark og Finland. Det meste av arbeidstiden settes imidlertid av til Norge. Teeuws forrige stilling var som operasjonsoffiser på brigadenivå i Nederland, da var han gjerne tre uker i skogen på øvelse:
– Det er stor forskjell på de to jobbene. Først og fremst kulturen. I Forsvaret er du mer direkte og sier hva du trenger. En diplomat kan bruke mange ord uten egentlig å si så mye fordi det er politikk. Jeg føler meg nok mer som offiser – en fagperson, sier Teeuw.
Han rapporterer hjem til Nederland hver fjerde måned, oftere hvis noe spesielt skjer. Det er slutt på den tiden da attacheer fungerte som spioner, sier han.
– Alle mine rapporter er åpne. Vi forklarer hva som skjer og konsekvensene. Man skjønner sammenhenger bedre når man bor i landet, men vi har også reiseattacheer som bor hjemme i Nederland.

Pendler. Latviske Gunãrs Ozolins har en slik avtale. Han dekker hele Skandinavia fra Riga:
– Det er selvfølgelig litt mer vanskelig når man ikke er på stedet, men jeg er på reise minst én gang i måneden og prioriterer Norge fordi vi har et tett samarbeid i ISAF. Jeg har også vært stasjonert i København i to år, men Latvia besluttet av økonomiske årsaker å hente hjem flere av forsvarsattacheene, sier Osolins.
Han følger interessert med når de nye pulkene vises fram, for materiellutvikling er ett av arbeidsområdene til en attaché.
– Norske soldater er godt utstyrt, og pulkene er interessante. Min jobb er også å pleie kontakter med industrien, men vi har ikke så mye vinter i de baltiske landene at det er aktuelt å kjøpe slike pulker, sier Ozolins.

Eneste dame. Den eneste kvinnen, den amerikanske obersten Carolyn Washington, får prøvd seg på snøscooter, men med forsiktig gasspådrag. Det er tydelig at hun ikke har kjørt denne type doning tidligere.
– Norge er en viktig partner for oss, med et sterkt forsvar som kan by på kaldt-vær-trening. Norge har mye å by Nato, som vinterøvelsen amerikanske styrker også var med på. Og jeg er glad for at Norge står sammen med USA i Afghanistan, understreker obersten, som har spesielt ansvar for hærspørsmål ved ambassaden i Oslo.
Der er det til sammen fire attacheer. Samme antall har Russland. Den rumenske obersten Gheorghe Stanciu er en av veteranene – han har vært drøyt tre år i Oslo. Han liker å reise rundt i Norge.
– Det er fint å se det militære samarbeidet i nord. Romania er jo langt unna, men vi kan finne samarbeidsområder når vi er i samme allianse, og min jobb er blant annet å finne områder vi kan samarbeide på, sier Stanciu over den varme laksen som serveres til lunsj på Sørkjosen hotell. Der er det lokale Mack-ølet naturlig drikke.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering