Sivil fart viktigere for Nato

ARREST: Oppbringelsen av «Joana» i fjor er et eksempel på lang tids global sporing av tyvfiskere som til slutt endte i dom for ulovlig fiske. Foto: KYSTVAKTEN.

Mens det utenfor norskekysten kan være så mye som 1200 større og mindre skip på samme tid, er det gjerne bare 20–30 av dem som er av særlig operativ interesse for Overvåkningssenteret på Reitan. Nasjonalt distribueres disse løpende til eget operasjonsrom, til Fellesoperativt hovedkvarter, Situasjonssenteret i FD og til egne taktiske enheter. 
Et utvalg av disse blir også lagt inn i det maritime Nato-KKI systemet på Reitan.  Dette bildet blir mange ganger i døgnet videresendt til Natos kommando i Northwood i England. Der har de ansvaret for primært Nord-Europa. Og tilbake fra Northwood kommer et tilsvarende globalt bilde av sjøtrafikken.

Ti siste årene. – 26 nasjoner, herunder USA, jobber sammen for å produsere Natos gjenkjennelige maritime bilde globalt. Norge har et stort sjøområde å dekke, og ligger i Nato-sammenheng meget langt framme i teknikk og prosedyrer, sier «warrant officer» Jim Gorring, som leder Natos prosedyregruppe for et gjenkjent maritimt situasjonsbilde (RMP – Recognized Maritime Picture).
Det er spesielt de siste ti årene at den totale, verdensomspennende maritime situasjonen er blitt interessant. Det globale situasjonsbildet inneholder til enhver tid mellom 3000 og 5000 fartøyer. Brorparten av disse er marinefartøyer, men i stadig større grad inneholder den også sivile fartøyer av interesse for Nato. De fartøyene som mistenkes for å drive med ulovligheter, markeres med rød farge i plottet (suspect).
– Det er de røde plottene vi interesserer oss mest for. Det er skip vi holder under oppsikt, fordi de mistenkes for å ha skumle hensikter, forklarer Gorringe.
Han viser til piratvirksomhet og smugling – det være seg av våpen, mennesker eller narkotika.

GLOBAL KONTROLL: Verdenshavene holdes under oppsikt av Nato. Fra venstre chief petty officer Chris Vellacott fra Natokommandoen i Napoli, kapteinløytnant Steinar Asp Ormåsen fra den nasjonale landsdelskommando på Reitan, petty officer Louise Campbell fra Natokommandoen i Northwood og Jim Gorringe som leder RMP-prosedyregruppa i Nato. Foto: TORBJØRN LØVLAND

Opplæring. Det er nok stormakter som USA og Storbritannia som har mest nytte av verdensbildet, men også små nasjoner som Norge, spesielt når vi opererer langt hjemmefra. USA har to hovedkvarter som deler på det maritime ansvaret for det amerikanske kontinentet med omland. Tilsvarende finnes det i Europa også to allierte maritime kommandoer; MCC Northwood utenfor London og MCC Naples i Napoli, Italia.
Nylig var prosedyregruppa til Nato på sitt halvårige møte på Reitan, hvor utfordringene framover ble diskutert. Deriblant hvordan man definerer interessante fartøyer, altså en felles oppfatning blant Natos medlemsland.
– Vi diskuterte også prosedyrer og opplæring på både MCCIS-systemet og innen MSA (maritime situation awareness) i Nato – det er for tiden én NATO-skole for bygging av RMP – altså gjenkjent maritimt bilde, som ligger i Italia, sier kapteinløytnant Steinar Asp Ormåsen. Han er fagleder for fellesoperativ overvåking og bildebygging ved Landsdelskommandoen på Reitan.
Norge høster anerkjennelse for sin måte å bygge maritime situasjonsbilder på og kvaliteten i disse. Det skyldes primært at vi bruker mange sensorer og derfor får pålitelig informasjon – radar, satellitt, AIS (automatisk egenidentifikasjon), informasjon fra andre fartøyer, fly og militære enheter samt sivile kilder forøvrig.

Alliansen. – Vi putter all informasjonen inn i et eget system som heter CRIADS, ser all informasjonen i sammenheng og plukker ut det vesentlige. Det som sendes Nato mange ganger i døgnet, er det som er viktig for alliansen. Nato er for eksempel ikke så interessert i tanktransporten langs kysten vår, eller utenlandske fiskebåter, som vi er nasjonalt, sier Ormåsen.
Derimot er Nato opptatt av det som skjer i for eksempel Midtøsten. Og det er mange eksempler på at samarbeidet i Nato har avdekket kriminalitet:
– Et frakteskip i fast rute mellom England og Nederland var plutselig langt utenfor leia. Det viste seg at skipet overleverte smuglergods til et annet fartøy i rom sjø. Og i samarbeid med Tollvesenet har vi pågrepet narkotikasmuglere mellom Nederland og Norge,  fordi vi følger fartøyer og rapporterer til tollmyndighetene for eksempel når de sakker opp eller møter andre skip. Vi har også sporet opp omlastingsfartøyer med svartfisk fra Barentshavet som var ventet til Europa – de ble gjenfunnet i Canada. Dette viser at det globale samarbeidet fungerer, sier Steinar Asp Ormåsen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no