Skjønne, skitne Athen

BYEN PÅ FJELLET: Akropolis troner ca 90 meter over bakken midt i hjertet av Athen.

Hellas´ hovedstad, også kjent som den vestlige sivilisasjonens vugge, har fått navnet sitt fra krigsgudinnen Athene. Er man interessert i historie, arkitektur, filosofi og arkeologi, byr Athen på et overdådig koldtbord av severdigheter. Men se opp for sleipe taxisjåfører og løshunder. De firbeinte – og sannsynligvis loppebefengte – bastardene risikerer man å snuble i hvorhen hvor man går. Gatelangs i byen, i fjellsidene utenfor sentrum, ja, selv på den militære flyplassen vi besøkte. Sjåførene var vi på forhånd advart mot gjennom reisehåndboken. Dessverre ble de dystre spådommene bekreftet allerede ved ankomst: Taxituren til hotellet skulle trolig kostet maksimalt halvparten av hva vi betalte. Det skjønte vi i ettertid.

Korte avstander. Heldigvis er det forholdsvis enkelt å komme seg rundt i Athen. Vil du ikke bruke taxi eller gå, er metroen et godt alternativ. Bygget så sent som i 2004 – da Athen var vertskap for OL – fremstår den fortsatt som ny og topp moderne. Billetten koster på de fleste strekninger i underkant av én euro. Og hvor ellers enn i Athen finner du en metrostasjon som er like mye et museum: Under byggingen av Syntagma-stasjonen – for øvrig et kommunikasjonsmessig knutepunkt – avdekket arkeologer tusenvis av enestående gjenstander og flere gravsteder. Alle de viktigste severdighetene i byen er ellers innenfor gangavstand av hverandre. Athen har rundt 40 museer og historiske steder, men de viktigste kan man rekke å se i løpet av et par dager. Akropolis, Agora (antikkens markedsplass og bysentrum) og Plaka (gamlebyen) er de topp tre må-se-stedene.

Tempelhøyden. Akropolis, uomtvistelig severdighet nummer én, står i hjertet av Athen – som den alltid har gjort. Navnet betyr «byen på fjellet», og herfra har man utsikt i alle retninger. Alt
i steinalderen bodde folk her, og siden har det vært dels festning, dels helligdom. Å få tråkke i fotsporene til de store filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles er en helt spesiell opplevelse. Vi kan skjønne at dette er et av verdens viktigste arkeologiske funnsted, samt at marmortemplene her regnes som arkitektoniske underverk. Et av de mest kjente, Parthenon, har gjennom tidene fungert både som kirke
og islamsk moské. Et annet, Erechteion, gjorde tjeneste som bolig for en tyrkisk kommandants harem.

Pusterom. På Akropolis får man på flere måter et kjærkomment pusterom fra bylarm og eksosfylte gater. Selv løshundene søker seg mot roen og friskere luft oppe på fjellet, der de dovent ligger henslengt mellom turistgrupper og templer. Athen er dessverre beryktet for sin høye forurensning, fra biler, fabrikker og det store antallet tobakksrøykere. Noen gresk «røykelov» finnes tydeligvis ikke ennå – hvor du enn snur deg dampes det, angivelig mye mer enn gjennomsnittet blant europeere for øvrig.

Arkitektonisk kaos. Tatt i betraktning den store betydningen Athen gjennom tidene har hatt som kulturelt og militært maktsentrum, kan man bli overrasket over hvor liten byen opprinnelig var. Da Athen ble valgt som hovedstad for det nylig frigjorte Hellas i 1834, var den ikke stort større enn en mindre garnisonsby med et par tusen innbyggere. Den nye kong Otto ville bygge hovedstaden i vesteuropeisk stil, med brede boulevarder utenfor gamlebyen. Kongens plan fungerte visstnok frem til den katastrofale gresk-tyrkiske krigen i årene 1919–22, som førte til en flom av flyktninger til Athen og en hurtig fremvekst av bebyggelse som ikke var i tråd med det byplanleggerne hadde sett for seg. Resultatet er fortsatt synlig i dag, de vide, elegante boulevardene eksisterer – og er flankert av en del matchende bygninger i ny og ne. Men bortsett fra dette hersker det et arkitektonisk kaos i byen, i form av betonghus og tett trafikkerte motorveier. Når man vet at gresk arkitektur i ettertid har vært modell for det meste av vestlig arkitektur, så får en visse forventninger – som dagens Athen dessverre ikke lever helt opp til.

Gutter i tights. Likevel, grekerne har med rette mye historie og mange tradisjoner å være stolte av. De har ikke minst gitt resten av verden styreformen demokratia: «makt til folket». At athenerne fortsatt er stolte over sin militærhistorie, er de karakteristiske evzonene et levende bevis på. På Plateia Syntagma, i sentrum av det moderne Athen, paraderer soldater frem og tilbake foran parlamentsbygningen i uniformer som har vært relativt uforandret de siste hundreårene. Med «foldeskjørt», tights og røde sko med pomponger er evzonene et syn når de under vaktskiftet fremfører sine høye, langsomme spark, i en slags marsjerende dans. «Skjørtet» er egentlig en trekvart lang jakke med belte, og de 400 foldene symboliserer årene under tyrkisk styre. Uansett er det vanskelig å se for seg at disse uniformene skal være praktiske å slåss i.

I ATHEN: GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

 

AGORA: Athens gamle markedsplass var byens hjerte i 1200 år. Her finnes blant annet Stoa-museet hvor man kan se arkeologiske funn fra Agora. Flesteparten av utstillingene er nært knyttet til utviklingen av demokratiet.

FARGERIKE PLAKA: På vei ned fra Akropolis, møter du på sjarmerende Plaka – Athens gamleby, med uttallige restauranter og utesteder. Populært blant både grekere og turister.

THE MALL: Dette store kjøpesenteret er tydelig bygget med den klassiske amerikanske «mall-en» som modell. The Mall Athens er har 200 butikker, 25 restauranter/ kafeer og 15 kinosaler. Senteret er strategisk plassert like ved et metrostopp og motorveien. Men billig er det ikke her.

EVZONENE: Vaktene utenfor parlamentet blir håndplukket blant de høyeste og kjekkeste mennene i det greske forsvaret.

MARKEDET: Athens mest kjente loppemarked kan du finne alt fra krigshjelmer il grammofoner og porselen. For en som har en forkjærlighet for kamuflasjemønster, finnes det klær for hele familien på oppemarkedet.