Tankevekkeren

DØDSULYKKE: I fjor omkom to grenaderer i en stridsvognulykke på Herjangfjellet under øvelse Cold Response.

– Ulykkeskommisjonen pekte på flere områder innenfor kompetanse og prosedyrer som var for dårlig ivaretatt. Ulykken har blitt en påminnelse - og en katalysator - for et enda sterkere fokus på kompetanse og kvalitet, sier sikkerhetsinspektør i Hæren, oberstløytnant Rune Jensen.

Sikrer kompetanse. Han forklarer at tiltakene som er iverksatt etter ulykken skal bidra til å sikre tilstrekkelig kompetanse. Det har blitt lagt spesiell vekt på oppdatering av manualer for bruk og behandling av panserkjøretøyer, gjennomgang og presisering av treningsrutiner, videreutvikling av sikkerhetsutstyr på kjøretøyene og mer trening på evakueringsdriller i tilfelle uhell.
– Det jobbes også med mer generelle tiltak, som indirekte bidrar til økt sikkerhet. Det dreier seg om utdanningsplaner, sertifiserings- og godkjenningsordninger. I tillegg har vi intensivert rekrutteringsarbeid for å sikre de beste befalsemnene, sier Jensen.
I disse dager pågår også innføringen av «À jour HMS» (Helse, miljø og sikkerhet), et system som skal bedre rutiner for å melde inn ulykker og nestenulykker.

Føler seg trygg. Grenaderene Børre, Harald og Pål er tillitsmenn i sine tropper i stridsvognseskadron 1 i Telemark bataljon. De var alle på, eller like ved, ulykkesstedet da de to kollegene omkom.
– Det har ikke skjedd en revolusjon på sikkerhetsfronten det siste året, men det var det heller ikke behov for, mener Børre.
– Vi hadde stort fokus på sikkerhet før ulykken, og det har vi fortsatt, sier grenaderen som understreker at han aldri, i løpet av sine fem år i bataljonen, har følt seg utrygg.
Harald synes befalet i bataljonen er flinke til å ta sikkerhet på alvor.
– De drar ofte i gang evakueringstrening. Den kommer uten forvarsel, og derfor er vi forberedt på ulike scenarier.

Tar tid. Eskadronssjef Einar Aarbogh setter sikkerhet høyt.
– Generelt trener vi mye på det meste, så alle skal ha god kompetanse på det de skal gjøre. Alle våre nye grenaderer må bestå eksamen ved Panserkjøreskolen. Vi sender vognførere på kurs ved Norsk undervannsteknologi (NUTEK), og trener ofte på evakuering, sier Aarbogh og nevner flere tiltak som stridsvognseskadronen har vært med på. De har blant annet påpekt diverse svakheter ved Spare Air-systemet på stridsvognen. Spare Air er en oksygenflaske til bruk ved evakuering i vann. Eskadronen har også testet ut nye stridsvognsdresser. Det tar derimot tid før dette arbeidet gir konkrete resultater.
– Vi sendte vår anbefaling i november og håpet nye dresser skulle være klare til Cold Response. Det ble de ikke, sier eskadronssjefen.
Hærens våpenskole (HVS) har forståelse for at avdelingene er utålmodige.
– Vi skulle gjerne ha innført nye dresser enda fortere, sier oberstløytnant Ellef Iversen, seksjonssjef i avdeling for manøver ved HVS, men påpeker at det er mange sider ved en sak som skal kartlegges før nytt materiell kan innføres. Flere deltar i arbeidet, og både HVS og Forsvarets logistikkorganisasjon sliter med personellmangel.  Iversen forklarer at de har mange oppgaver som skal løses.
– Vi har produsert sentrale reglementer for pansrede kjøretøy, og legger ned mye arbeid i innføring av kjøretøyet Iveco, våpensystemet Javelin og ulike artikler for den enkelte soldat. Vi jobber med bransjefagplaner for Hærens befalsskole og vi arrangerer stridsvognsseminar og andre fagseminarer. I tillegg skal vi utvikle et felles verktøy for å kvalitetssikre utdanning og trening til bruk for våre operative avdelinger. Hensikten med dette er å skape trygghet og kunnskap om egen trening og det kompetansenivå avdelingen til en hver tid besitter. Alt dette har betydning for sikkerheten, sier Iversen.

SIKKERHETSINSPEKTØR: Oberstløytnant Rune Jensen mener at fjorårets ulykke har ført til enda sterkere fokus på kompetanse og kvalitet. Foto: Leif inge skagemo.

Må tørre å si nei. De fleste avdelinger ønsker å trene så realistisk som mulig.
– Uansett hvor viktig det er å øve realistisk, er det uakseptabelt hvis graden av realisme gir stor risiko for personellets liv og helse. Balansen mellom god sikkerhet og realistisk trening er en utfordring for en hver militær organisasjon, påpeker sikkerhetsinspektør Rune Jensen.
I Telemark bataljon er bevisstheten stor rundt dette dilemmaet.
– Vi har en jobb hvor vi vil komme i risikofylte situasjoner. Alle i bataljonen tenker nøye gjennom dette før de skriver kontrakt, sier grenader Pål.
Samtidig tror både han og kollegene at bevisstheten rundt risikoen har blitt større etter den tragiske ulykken.
– Det er en lav terskel for å si nei til å utføre noe, hvis det går på akkord med sikkerheten.
Det tror også eskadronssjef Aarborgh.
– Er du i tvil, så er du ikke i tvil. Slik må alle tenke i risikofylte situasjoner.

LEIF INGE SKAGEMO