Terrorister proffe på nett

PROPAGANDA: Anne Stenersen har studert al-Qaidas bruk av Internett. Hun mener at det først og fremst handler om å spre propaganda. Foto: ARNE FLAATEN.

– De som planla 11. september 2001 lagret dokumenter på hotmail-kontoen sin, forteller informasjonsrådgiver Martin Berntsen i Politiets sikkerhetstjeneste. Han påpeker at mye har skjedd siden den gang, som deling av videoer og bilder på Youtube og Facebook.
– Flere plattformer gir større utfordringer.

Satser på nett. På 90-tallet ble Internett av muslimske ledere stemplet som jødisk konspirasjon og et redskap for å spre antiislamsk kultur. Flere studier de senere årene viser imidlertid at Internett nå brukes av militante islamister til trening, forberedelser og gjennomføring av operasjoner.
– Viktigst er likevel nettet for å spre propaganda, for eksempel når ideologer kommer med taler. Tidligere ble gjerne en videokassett sendt til en TV-kanal, men bare et kort utdrag ble vist. På Internett kan en hel tale gjengis. Ett av hovedmålene er å få passive muslimer med i den globale jihad, altså hellig krig, sier militærstipendiat Anne Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

God plass til skrifter. Det siste året har hun studert al-Qaidas bruk av Internett – og funnet ut at terrororganisasjonen ønsker å vinne massene i cyberspace.
– Men når vi ser Osama bin Laden i ei fjellhule, tenker vi ikke akkurat bærbar pc og multimedia?
– Vi vet ikke hvor bin Laden oppholder seg, men al-Qaida-nettverket har sine støttespillere med gode tekniske kunnskaper, og nettsidene ser proffe ut. Materialet som legges ut blir stadig mer teknisk avansert og interaktivt, og de tar gjerne i bruk nye formater som for eksempel blogger. Sidene har imidlertid også nytteverdi for oss. Internett er en av forskernes viktigste kilder til informasjon, og vi kan lære mye om hvordan militante islamister tenker, sier Stenersen.

Lage bomber. Hun forteller at det er vanskelig å finne dem som står bak nettstedene. Ofte er nettadressene ustabile og har kort levetid. Materialet kan spres til et stort antall nettsteder samtidig, noe som gjør at man finner samme filmsnutt på flere hundre webadresser. Ifølge Stenersen kan websatsingen til Al-Qaida deles inn i tre: Offisielle websider og diskusjonsgrupper, distributører med mailinglister og hjemmesider og til slutt produsenter med mediegrupper og bibliotek.
– Terrorister vokter seg for å diskutere et planlagt angrep på åpne fora online, men sympatisører kan be om eller true med angrep, som etter Muhammed-tegningene i Danmark i fjor, sier hun.
Foruten å spre ideologi og diskutere med likesinnede, kan en på Internett finne oppskrifter for å lage bomber, lære hvordan man trener og bruker våpen eller hacke websider man misliker. I etterkant av terrorangrepet i Madrid fant politiet for eksempel en mengde ideologisk og taktisk materiale som hadde blitt lastet ned fra nettet, også dokumenter som handlet om hvordan man forbereder seg til jihad.

Kriminelle handlinger. Det tar erfaringsmessig få timer å få svar på hvordan man lager sprengstoff, forteller Stenersen, men påpeker at «instruktørene» ofte har mangelfull erfaring. Det har i noen tilfeller gitt falske eller villedende svar.
– Denne bruken av nettet er ikke så overraskende, og reflekterer hvordan folk flest bruker det for å dele informasjon – også av den illegale typen – eller for å forberede kriminelle handlinger, sier Stenersen. Hun har ikke funnet klare eksempler på at al-Qaida-ledelsen har gjort forsøk på å få i gang virtuell trening i muslimske hjem, slik enkelte har tatt til orde for, og beskriver først og fremst Internett som en ressursbank.

Direkte på Internett. I februar ble det i Berlin arrangert en konferanse om jihad-aktiviteter på nettet. Der fortalte seniorforsker Brynjar Lia fra FFI om framveksten av nye og moderne medieselskaper som presenterer seg selv som uavhengige. Det er en viss arbeidsdeling mellom selskapene, hvor noen har spesialisert seg på trening mens andre retter oppmerksomheten mot ideologisk propaganda og intervjuer med lederskapet i al-Qaida. Lia tror rollen til medieselskaper som støtter militant islamisme vil bli viktigere i årene som kommer, og påpeker at måten budskapet presenteres på teller mest. Muligheten for å opptre anonymt og høyoppløselig gjør Internett til et verktøy som snart kan overføre terrorhandlinger direkte – med maksimal medieoppmerksomhet.

Uten kapasitet. Også Politiets sikkerhetstjeneste er opptatt av den trusselen som Internett utgjør og jobber for å holde seg oppdatert.
– Den som skal utføre et angrep må både ha vilje og kapasitet. Slik nettet brukes nå, er det mest en kanal til å spre trusler, uten at kapasiteten til å utføre disse truslene nødvendigvis er til stede, sier Martin Berntsen.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no