 |
|
KAMPKLAR: Minesveiperen hadde med seg ekstraforsyninger da fartøyet kastet loss på Haakonsvern og vendte baugen mot Kapp Verde.
– Logistikken blir utfordrende, mener besetningen. Foto:HÅVARD HANASAND
|
Når alliansen trommer sammen en såpass stor
styrke for å teste tilstanden før Natos reaksjonsstyrke
kan erklæres operativ, er det ledelsen som må
vise at den duger.
– På Kapp Verde skal vi gå gjennom sertifiseringen
av ledelsen for alle de ulike styrkene. Ledelsen får
utfordringen med å bli kjent med helt nye avdelinger.
Vi må kunne stole på det personellet vi har under
oss. Ordrer som gis, skal bli mottatt og forstått,
forklarer orlogskaptein Øystein Varden.
Han er Norges representant i den internasjonale
kommandostaben som leder de sjøgående NRF-
styrkene, Nato Response Force.
Men det er mer enn marinefartøy som setter kurs
for Kapp Verde. Soldater fra alle forsvarsgrenene
er innkalt. Fra Norge kommer et transportkompani
fra Hæren samt spesialstyrker.
Utfordringene for alle er å få forsyningssystemet
til å fungere.
– Det er en veldig utfordring å seile så langt både
or Sjøforsvaret og for Forsvarets logistikkorganisasjon.
Selv om vi har hatt andre deployeringer av samme
lengde med de to norske fartøyklassene, er vi
avhengig av at vi har et støtteapparat som kan
være lett tilgjengelige, sier minevåpensjef Geir
Flage.
– Hva beviser dere med denne deployeringen?
– Først å fremst gjør vi et løft for Sjøforsvaret.
Vi viser at Norge kan delta i operasjoner over store
områder. Vi vet at vi kan Middelhavet, der har vi
vært før, men nå får besetningen helt nye utfordringer
i et ukjent farvann hvor det ikke er mulig å gå til land
for å få støtte. Forhåpentlig har Nato et logistikkapparat
som fungerer. Det blir svært avgjørende. Blant annet
for om våre fartøy skal klare seg til Kapp Verde og
tilbake igjen, forklarer han.
 |
|
RUTINERT: Norges undervannsbåter av Ula-klassen har deltatt kontinuerlig i internasjonalt farvann de fem siste årene, og skulle
være forberedt på det varme, afrikanske klimaet. Foto: SJØFORSVARET
|
Ekstra deler. Det er minesveiperen KNM Otra og
ubåten KNM Ula som utgjør det norske marineinnslaget.
- Vi har øvet besetningen i et halvt år for å mestre
dette, sier Geir Flage.
I praksis må all service til KNM Otra leveres til havs.
Et tysk støttefartøy i minestyrken vil la dem etterfylle
drivstoff i sjøen, og den norske minerydderen har med
seg flere reservedeler enn normalt. På dekket av
støttefartøyet finnes konteinere med ekstra forsyninger.
– Farvannene er åpne hele veien, så det kan ikke
sammenlignes med den norske kysten. Det er en formidabel
distanse ut ifra normale operasjoner. Vi må ta mange
forholdsregler, det vil si småting som å dypfryse mat,
sier Vangen.
Ut i geografien. Øvelsen foregår på Kapp Verde-øyene
fra midten av juni, langt fra Natos tradisjonelle
operasjonsområder. Og det er det som setter logistikken
på prøve.
– Grunnen til at Kapp Verde er valgt er at det er vanskelig
å komme dit. De har ingen vertsnasjonsstøtte, og vi må
derfor bringe med alt selv. Det er ikke mulig å fylle
drivstoff fra nærmeste pumpe, sier orlogskaptein Varden.
Spesialevne. For KNM Otras besetning på 40 personer
blir det en gylden mulighet til å vise frem en sveipe-
ressurs som Nato nærmest skriker etter å få med hos seg.
– Kapasiteten vi har med oss for å foreta målsveip, gjør
at vi kan etterligne en bestemt skipssignatur. Da slipper
det å gå med tid på å hente inn informasjon om sjøminene.
Vi konsentrerer oss om å få tilgang til akkurat de
fartøystypene vi skal beskytte. Denne kapasiteten finnes
ikke i alliansen i dag, sier skipssjef Arild Vangen.
Til tross for at besetningen på KNM Otra sørger for at
denne kapasiteten er til stede under øvelsen, vil fartøyet
ha en beskjeden rolle rundt Kapp Verde. Det er ledelsene
i de ulike styrkene som i hovedsak skal testes. Den
norske minesveiperen er underlagt Natos stående
minerydderstyrke, som har den kryptiske betegnelsen
SNMCMG1. Ganske enkelt betyr det stående marinestyrke
til å drive mottiltak mot miner. Både denne og flere styrker
skal operere samlet.
 |
|
SENTRAL: Orlogskaptein Øystein Varden sitter i ledelsesstaben på kommandofartøyet SPS Castilla. I mai var det spanske mannskapet
i Stavanger for å forberede NRF-øvelsen. Foto: FREDRIK RINGE/FMS
|
I ledelsen. Orlogskaptein Øystein Varden, som skal sitte i
ledelsesstaben, får plass om bord i kommandofartøyet SPS
Castilla.
I mai var dette skipet ved Joint Warfare Center i Stavanger
for å gjøre forberedelser opp mot hovedøvelsen. Siste sjekk
før enhetene setter kurs for vestafrikansk farvann var
papirøvelsen ”Steadfast Jackpot”.
Siden KNM Otra kom inn i minerydderstyrken 27. april,
har det vært normal seilingsaktivitet. Fartøyet seiler
med styrken i Europa og forbereder seg til Kapp
Verde-utfordringene.
– Vi har tatt nødvendige vaksiner og har en god
magefølelse. Båten vår er kanskje den beste minerydderen
vi har - siden den har seilt minst. Mannskapet er ungt
og dyktig, og jeg har stor tro på at dette skal gå fint, sier
Arild Vangen.
Ubåten KNM Ula med 22 nordmenn om bord har nylig
avsluttet sitt oppdrag i operasjon Active Endeavour i
Middelhavet. Nå venter den på å få seile sydover til
Kapp Verde-øyene.
 |
|
LANGTOKT: – Dette blir en formidabel distanse med tanke på normale operasjoner, sier skipssjef Arild Vangen.
|
Praksis. I mars og april var den maritime delen av
NRF samlet i Nordsjøen og Skagerrak for å trene videre
som en samlet styrke under øvelsen ”Brilliant Mariner”.
Ifølge Nato var dette et nytt skritt i retning av å bli
erklært operativ. Til tross for stor øvingsaktivitet har
styrken også vært ute i reelle operasjoner.
– NRF 5 var med i hjelpeoppdragene etter jordskjelvet
i Kashmir i Pakistan i fjor, og ble ledet fra Lisboa,
forteller skipssjef Varden.
Også USA fikk støtte fra styrken etter at orkanen Katrina
herjet kysten måneden før det katastrofale jordskjelvet.
I oppdragregisteret til NRF står det oppført alt fra
rednings- og evakueringsoperasjoner av sivile til
skarpe spesialstyrkeoppdrag.
Snart i mål. Det var under Natos toppmøte i Praha i
november 2002 at det ble vedtatt å etablere den nye
reaksjonsstyrken NRF, Nato Response Force. Den første
beredskapen begynte å løpe fra 15. oktober 2003. Frem
til nå har seks kontingenter vært klar til innsats. Men
det er først i august i år hele styrken skal være operativ.
Da skal den telle 25 000 soldater og må klare seg med
egen logistikk. Innen 30 dager skal den kunne være til
stede i et hvilket som helst område. Fra 1. juli begynner
beredskapsperioden til NRF 7 å løpe. I så måte blir det
en historisk overgang til full operativ styrke.
Mye nytt. – Nato har vært gjennom en enorm forvandling.
Vi har fått inn mange nye medlemmer på kort tid, så det
er selvsagt en del områder vi må jobbe ekstra med, sier
orlogskaptein Øystein Varden.
– Jeg tror enhetene føler på kroppen at vi er inne i en
ny æra. Vi har kommet veldig langt, selv om vi ikke vil
se dette tydelig før vi eventuelt blir beordret i strid.
Dersom vi får god klarhet i kommando- og kontroll-
funksjonene og samarbeider godt under øvelsen, kan
dette bli et håndfast bevis på at Nato har beveget seg
i riktig retning, sier han.
VIDAR HOPE vh@fofo.no
Nato Response Force
- Nato Response Force er en flernasjonal styrke.
- Vedtatt på Nato-toppmøtet i Praha 2002.
- Prototypen stod klar i oktober 2003 og telte 4 000 personer. Året etter var antallet 17 000.
- Er en reaksjonsstyrke som kan sendes hvor som helst det måtte kreves på minimum fem dager. Styrken skal kunne operere selvstendig uten etterforsyninger i 30 dager.
- Nato-nasjonene veksler på å melde inn enheter til styrken. En rotasjon gir et halvt år til oppøving, et halvt år i beredskap og et halvt års hvile.
- Hver NRF-kontingent varer i seks måneder.
- Innen august 2006 skal styrken være operativ med et personell på 25 000.
Kilder: Nato
STEADFAST JAGUAR
- Den endelige sertifiseringen av NRF.
- Foregår strategisk på Kapp Verde-øyene. Distanse og geografi er drivende
faktorer for valg av øvelsesområder. - Øvelsen varer fra 1. juni til 12. juli, med hovedaktivitet fra 15. til 28. juni.
- Blir ledet av den tyske generalen Gerhard W. Back i Brunssum.
- Samler 7 000 soldater fra alle innmeldte nasjoner, fra alle forsvarsgrener. Antallet er vurdert i forhold til å oppnå en god balanse i øvelsen og i kostnader.
- Alle NRF-styrkene blir deployert under kommando av det mobile hovedkvarteret og kommandofartøyet USS ”Mount Whitney”. Landstyrkene blir ledet av et fransk hovedkvarter (Eurocorps), sjøstyrkene blir ledet av den spanske kommandostaben (SPMARFOR). Luftstyrkene er under tysk kommando (Air Component Command Ramstein).
- Norske bidrag er KNM Ula, KNM Otra, ett transportkompani og spesialstyrker.
Skriv ut
Tips en venn