– Mange har en oppfatning av at det hele begynte på grunn av kulturelle forskjeller med dype historiske røtter mellom to etniske grupper, nemlig den
singalesiske majoriteten og den tamilske minoriteten. Jeg mener at konflikten er skapt politisk, først og fremst i perioden
etter at Sri Lanka fikk sin uavhengighet i 1948, og at kjernen i konflikten handler om kamp om politisk makt, forklarer professor
Kristian Stokke ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.
Radikal utviklling. Han mener at motsetningene har utviklet seg over tid ved at den tamilske nasjonalismen gradvis er blitt mer radikal. Tamilske
politiske ledere kjempet lenge for en føderal stat ved hjelp av demokratiske midler, der minoriteten også skulle tas hensyn
til. På 1970-tallet ble dette nærmest sett på som nytteløst, og det radikale målet ble å danne en separat stat. På åttitallet
utviklet det seg videre til væpnet motstand.
– Den gradvise endringen av tamilsk nasjonalisme må ses på som et resultat av å bli utelukket fra høyere utdanning og fra
sysselsetting i offentlig sektor. Språket ble det heller ikke tatt hensyn til, forteller Stokke. Derfor ble antitamilske opptøyer
i 1983 gnisten som utløste den lange borgerkrigen.
Norsk mekling. Han forteller at Sri Lankas femte fredsprosess, der blant annet Norge har spilt en framtredende rolle, nå er erstattet av
væpnet kamp. Våpenhvileavtalen fra 2002 ble formelt avsluttet i begynnelsen av 2008 etter en periode med gradvis opptrapping
av krigshandlingene.
– Mange observatører forventer at partene vil bli tvunget tilbake til forhandlingsbordet, men det er vanskelig å si under
hvilke betingelser fordi dynamikken i krigen ikke peker ut en opplagt vinner, sier han.
Fortsatt står statlig diskriminering som et sentralt ankepunkt i den tamilske nasjonalismen. Men militariseringen av motsetningene
har gitt en egen effekt etter alle ødeleggelsene, dårligere levekår og folk som er drept. Derfor vil mange tamiler ikke godta
politiske løsninger i dag som tidligere kunne vært akseptable.
Begrenset forhandling. Når Stokke skal forklare fredsprosessen, peker han på at den har vært kjennetegnet av formelle forhandlinger mellom tamiltigrene
og den lankesiske regjeringen. Internasjonale aktører har lagt det hele til rette, men har først og fremst vært Sri Lankas
største givere av humanitær hjelp og utviklingsassistanse. Forhandlingene dreide seg først og fremst om selve våpenhvileavtalen
(2002–2008), dernest om felles midlertidig administrasjon av humanitær rehabilitering og gjenoppbygging i krigsherjete områder,
forteller Stokke og sier at forhandlingene gikk i stå uten at de politiske kjernespørsmålene om maktdeling egentlig ble forhandlet.
Makt må deles. Han mener at løsningen fremover ikke kommer utenom maktdeling, reell demokratisering og faktiske menneskerettigheter, inkludert
grupperettigheter for minoritetene.
– Slike politiske endringer er imidlertid vanskeliggjort av både konstitusjonelle og institusjonelle forhold samtidig som
politisk oppsplitting og rivalisering gjør det vanskelig å skape en nasjonal enhet for fred.
JAhN RØNNE jr@fofo.no
Sri Lanka
n Folketall: 21,128 millioner
n Størrelse:
65 610 kvadratmeter
n Styringsform: Republikk
n Partene: Regjeringen og Tamiltigrene, men på begge sider er det litt mer komplisert. Tamilsk nasjonalisme er dominert av
Tamil Eelams frigjøringstigre, LTTE, men noen tidligere militante grupper samarbeider nå med regjeringssiden (for eksempel
«Karunafraksjonen» TMVP og moderate tamiler i «Tamilenes forente frigjøringsfront», TULF). Regjeringssiden er preget av rivalisering
mellom de store partiene: Sri Lankas frihetsparti, SLFP, og Det forente nasjonalpartiet, UNP. I tillegg mobiliserer blant
annet muslimske partier og representanter, og det finnes singalesisk-nasjonalistiske partier, spesielt JVP.
n Bakgrunn og utvikling:
1802: Den gang Ceylon, britisk kronkoloni.
1948: Ceylon blir selvstendig innenfor britisk samvelde.
1972: Republikken Sri Lanka.
1983: Borgerkrig.
2002: Avtale om våpenhvile.
2006: Våpenhvileobservatørene fra EU-landene måtte ut.
2008: Våpenhvileavtalen opphørte i januar.


Skriv ut
Tips en venn