Velferdstjenestens fremtid

VELFERDSPLAN: På oppdrag fra forsvarsledelsen kommer det nå en stategisk plan for Velferdstjenesten. Den vektlegger blant annet integrering av familiepolitiske tiltak. Arkivfoto: ARNE FLAATEN.

Historien om den organiserte velferdstjeneste i Forsvaret begynner den 1. juli 1947, som er den formelle datoen for opprettelsen av Forsvarets undervisnings- og velferdskorps, men både før og under den 2. verdenskrig var det folk som arbeidet aktivt med velferdsarbeid. Mye har naturligvis endret seg siden den gang i takt med utviklingen. Det er likevel verd å merke seg at det pionerarbeid som ble utført for over 60 år siden skapte grunnlaget for den velferdstjenesten vi ser i dag. For Forsvaret har personellet alltid vært den viktigste ressurs. Skal Forsvarets lykkes med fremtidige omorganiseringer, må menneskene i organisasjonen føle trivsel med det arbeidet de skal utføre. Ethvert menneske må også føle seg trygg i hverdagen. Trygghet er viktig når det gjelder fysisk sikkerhet, men også i forhold til andre mennesker i organisasjonen. Aktiviteter og tiltak for fellesskapsfølelse er derfor viktig for Forsvarets effektivitet.

Trivsel. Velferdstjenesten bidrar gjennom fritidsrettet og sosialt arbeid til å skape trivsel og sosial trygghet som igjen har betydning for avdelingens evne til å løse sitt oppdrag. Vi kan gjerne si at velferdstjenesten er et fundament for en effektiv operativ tjeneste. Forsvaret og samfunnet for øvrig er i stadig utvikling og endringer skjer ofte med stor fart. Det er derfor viktig at velferdstjenesten evner å se fremover og sikter mot høy kvalitet på de tjenestene som skal leveres. Det vil være viktig å ha en strategi for videre utvikling av fagfeltet, herunder tidsriktig kompetanse og utdanning som er meget viktig og en investering for fremtiden. Aller helst bør vi ligge i forkant av utviklingen.

Visjonen; «Velferdstjenesten – fordi trivsel er veien til effektivitet» betyr blant annet å fremstå som en dynamisk verdiskaper i fremtidenes Forsvar. I den forbindelse ser jeg også velferdstjenesten som et tydeligere redskap i Forsvarets personellpolitikk. I tillegg til de tjenester som ytes overfor de vernepliktige mannskaper bør velferdstjenesten bli et tydeligere service- og støtteorgan for de øvrige personellgruppene. En velferdstjeneste med fokus på de vernepliktige, samt de ansatte og deres familie vil være fremtidsrettet. Året 2007 er litt spesielt på mange måter. Det er et jubileumsår, men samtidig er velferdstjenesten gitt i oppdrag å utarbeide en strategisk plan for årene 2008 – 2012. Forsvaret har gjennomgått en rekke store endringer de senere årene, men viktigst har dreiningen fra å være et invasjonsforsvar til å bli et innsatsforsvar vært. Med en slik dreining kommer en rekke nye utfordringer til syne. Militært personell har for så vidt vært borte fra familien over lang tid tidligere også, men det nye er at personellet nå  oftere deltar i operasjoner i utlandet. Forsvarets aktiviteter vil slik det er utviklet seg i større grad enn tidligere påvirke familien. Dette har medført at Forsvarssjefen i 2006 utga et eget familiedirektiv for å enda sterkere ivareta disse på en god måte. I denne sammenheng er det viktig at velferdstjenesten som en av flere bidragsytere kan tilby familierettede tiltak overfor de som sitter igjen hjemme i Norge.

Internasjonale operasjoner. Forsvaret vil ta vare på det personellet som reiser ut i internasjonale operasjoner. Støtteapparatet som etableres rundt de norske styrkene skal blant annet gi den enkelte mulighet til avkopling, gjennom aktiviteter og sosiale sammenhenger som kan gjøre hverdagen og oppholdet i utlandet så lite belastende som mulig. Velferdstjenesten har lange tradisjoner i å støtte avdelinger under FN operasjoner, bla i Libanon. Nytt operasjonskonsept påvirker velferdstjenesten og gir utfordringer som må løses. Det har derfor vært nedsatt en arbeidsgruppe for om mer operasjonalisere tjenesten. Velferdstjenesten vil ha som mål i fremtiden å være synlig i enhver operasjon i utlandet som en helhetlig integrert del av Forsvarets operative virksomhet. Min påstand er at når velferdstjenesten, så vel som idrettstjenesten er til stede så har dette positiv innvirkning på moral og utholdenhet i oppdraget.

Velferd for alle. Tradisjonelt har velferdstjenesten vært et sterkt og viktig middel for å ivareta soldater inne til førstegangstjeneste. Verneplikten har stått og står fortsatt sterkt i Norge og det er fortsatt stor enighet om at de vernepliktige skal tilbys velferdstjenester mens de er inne til førstegangstjeneste. Omorganiseringen de senere år har avdekket at der finnes mange andre kategorier som også trenger en viss grad av støtte og tilbud. Familien bærer i større grad en belastning ved at den som er ansatt i Forsvaret er borte fra hjemmet i lange perioder. Forsvaret dreier også alderstrukturen i befalskorpset. Ordninger med avdelingsbefal tilsier at gjennomsnittsalderen for befal vil gå ned. Dette i tillegg til en økt satsing på grenaderer og lærlinger gjør at der er en stor gruppe som må vies utvidet oppmerksomhet i fremtiden.
Velferdstjenestens har i flere år hatt alt personell i Forsvaret som målgruppe. Gjennom året 2007 har det pågått et arbeid med å lage en strategisk plan for velferdstjenesten. Det positive med planen er at alle personellkategorier i Forsvaret inkluderes som målgruppe i langt sterkere grad enn tidligere. Dette betyr ikke at den vernepliktige blir mindre viktig, men at velferdstjenestens ressurser utnyttes på en mer optimal måte og skal være tilgjengelig for alt personell.

Moderne. Et hovedmål med velferdstjenesten har i alle år vært at de vernepliktige skal finne igjen tilbud som finnes i lokalmiljøet innenfor Forsvarets leire. Enkelte steder har velferdstjenesten sågar vært tjenestetilbyder for hele lokalmiljøer. Velferdstjenesten har tradisjonelt drevet alt fra store kinoer til verksteder og hobbyrelaterte aktivitetsrom. Senere år har nye aktiviteter utviklet seg. Flere leire har egne paintballanlegg og noen rene filmstudioer. Velferdsbyggene rundt om Forsvarets leire varierer fra gamle bygg fra krigens dager, til topp moderne nye velferdsbygg med alt det som trengs for å skape trivelige og samlende aktiviteter. For velferdstjenesten blir det viktig å fokusere på kvaliteten på bygg og fasiliteter der Forsvaret skal bestå og utvikles videre.

Kommunikasjon. Leiraviser har i alle år vært en av de viktige pilarene i velferdstjenesten. Teknologisk utvikling, en stadig globalisering og informasjonsutvikling samt Internetts inntreden i samfunnet har imidlertid medført at denne aktiviteten er lagt ned ved en rekke leire. Enkelte leire har fortsatt leiraviser og de blir lest! Velferdstjenesten har vært og er en viktig bidragsyter når det gjelder kommunikasjon av forskjellige sider av Forsvarets budskaper. Generell samfunnsinformasjon, debatt og holdningsskapende arbeid har alltid vært en del av velferdstjenestens gjøremål selv om kanskje en del av dette arbeidet ikke har vært høyest på prioriteringslisten de senere årene.

Kulturelt arbeid – mer en et scenearrangement. Velferdstjenesten har vært og er en viktig kulturformidler i Forsvaret. Forsvaret har også en rekke andre kulturelle bidragsytere i form av kulturhistoriske bygg og festningsverk og i form av institusjoner med utøvende kunstnere som Forsvarets musikk. Kulturelt arbeid slik velferdstjenesten har drevet det har mer eller mindre hatt likhetstrekk med de sivile kulturkontorenes arbeid. Velferdsoffiseren har vært den sentrale personen som har igangsatt, planlagt, tilrettelagt og gjennomført kulturelle underholdningstilbud for Forsvarets ansatte. I tillegg har der i alle leire vært kino eller et filmtilbud, bibliotektjeneste og muligheter for kulturelle egenaktiviteter.
Forsvarets tilstedeværelse i Libanon gjennom en årrekke viste at kulturell utveksling og kulturell forståelse også er viktig ved operasjoner i utlandet. Nordmenn har hatt og har fortsatt en høy status i dette krigsherjede landet. Dette til tross for at vi i en årrekke var tilstede som et fremmedelement i uniformer og med våpen.
Jeg mener derfor at tilrettelegging av kulturelle tiltak i hensikt å skape en bredere og bedre kulturforståelse vil være viktig, samt kulturelle tiltak for brobygging mellom Forsvaret og nærmiljøet både hjemme og ved operasjoner i utlandet.

Utdanning. Kompetanse og karrieremuligheter har siden velferdstjenestens opprinnelse vært et gjennomdiskutert tema i alle fagsammenhenger. Og temaet fenger stadig velferdspersonellet. Gjennom flere år hadde Forsvarsgrenene utdanningsplasser på Høyskolen i Stavanger, hvor studentene valgte samfunnsfag med personaladministrasjon eller kulturfag. De senere årene er ikke disse plassene benyttet. Mye av dette skyldes trolig omorganiseringen ved at velferdspersonellet er flyttet fra forsvarsgrenene til Forsvarets logistikkorganisasjon.  Velferdstjenesten har som organisasjon en bred kompetanse. Både innenfor fritidsrelatert arbeid, sosialt faglig arbeid og kultur arbeider det ansatte med bred faglig bakgrunn og lang erfaring fra tjenesten. Jeg tror det blir viktig å vektlegge tiltak for å rekruttere og beholde det riktige personellet. Målrettede kurs og utdanning blir viktig for blant annet å kunne utvikle tjenesteområdet videre. Tjenesten må bli mer kvalifiserende og gjerne også at den kompetanse som den enkelte erverver gjennom tjenesten kan bli et positivt springbrett inn i andre deler av Forsvaret. Et arbeid er i gang for å se på utdanning/kursing og rekruttering.

Enkeltmennesket. Fellesskap og samhold har alltid vært grunnpilarer i velferdstjenestens arbeid. Mennesker er ulike og har ulike behov. Grunnleggende sosiale behov som det å føle gjensidig tillit, være trygg i egen hverdag, trives med det en bruker sin tid til og det å føle en tilhørighet til den organisasjonen og menneskene en arbeider sammen med, er viktig å få dekket. For enkelte er disse behovene noe som kan dekkes i fellesskap med andre, mens andre må gis personlig veiledning og mulighet til å dekke disse på egen hånd. Jeg er glad for at vi før året er omme kan presentere en strategisk plan for tjenesten. Planen vektlegger integrering av familiepolitiske tiltak og velferdstjeneste under etablering og gjennomføring av internasjonale operasjoner. Planen vil gi velferdstjenesten forutsigbarhet og derigjennom større muligheter til å utvikle en velferdstjeneste tilpasset det nye Forsvaret og med tidsriktige leveranser til det personellet vi skal betjene i fremtiden. Velferdstjenesten vil bidra gjennom fritidsrelatert, kulturelt og sosialt arbeid til å skape trivsel og sosial trygghet også i fremtiden. Disse to tingene, trivsel og sosial trygghet er selve grunnlaget for å fungere godt i jobben og på fritiden. En god velferdstjeneste er en investering for Forsvaret, fordi tjenestene som leveres er rekrutteringsfremmende og styrker også oppunder Forsvarets ønske om å beholde personellet.

Oberstløytnant Morten Unger,
sjef for Forsvarets velferdstjeneste