Vil sende flere utenlands

 

VIL UT: Generalmajor Stein Erik Nodeland mener alle i Luftforsvaret må være forberedt på internasjonal tjeneste. Foto: ERLING S. KRISTIANSEN

Man må regne med tjeneste i inn- eller utland, mener generalinspektøren for Luftforsvaret.
– Vi legger opp til et større bidrag i internasjonale operasjoner i tiden som kommer. Målet er at andelen fra Luftforsvaret som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner skal øke, både med enkeltpersoner og med hele avdelinger, sier generalmajor Stein Erik Nodeland. Han besøkte det norske helikopterbidraget i Meymaneh, Afghanistan.

Første besøk. Det er første gangen siden styrken ble sendt til Afghanistan at Nodeland besøker den medisinske evakueringskapasiteten som er stasjonert nord i det krigsherjede landet.
– Våre fly og helikoptre øker betraktelig sin egenverdi når de settes inn i en kontekst med bakkestyrker, eller fartøy til havs. Da er det naturlig at vi engasjeres, også når det er landmakt som er rekvirert, sier Nodeland.

Også på bakken. Generalinspektøren roser det norske helikopterbidraget for den jobben de gjør under vanskelige forhold, og tar til orde for at Luftforsvaret skal ta en større andel av oppsetningen i Afghanistan.
– Vi deltar allerede sporadisk i staber og bakkestyrker, men vi planlegger at vi fra 2010 skal stille med et MOT (Military Observation Team) i PRT (Provincial Reconstruction Team) Meymaneh. På sikt skal vi være i stand til å fylle en større andel av norsk innsats i utlandet, både for å fordele belastningen utover hele organisasjonen, men også fordi det gir et kjærkomment kompetanseløft for forsvarsgrenen, sier Nodeland.

Ikke kapasitet. 720-skvadronen på Rygge og 339-skvadronen på Bardufoss bidrar annenhver kontingent til det oppdraget som Luftforsvaret for tiden utfører i Afghanistan. De har seks måneder hver.
Major Eirik Stueland, fungerende sjef for 339-skvadronen, sier at helikoptermiljøet per i dag ikke har kapasitet til å bidra mer enn de gjør allerede.
– Nei, jeg skjønner ikke hvordan vi skal få til å deployere mer enn vi gjør i dag, sier Stueland. Selv har han vært i Afghanistan, men han har også tidligere tjenestegjort utenlands, blant annet i Kosovo.
– Det er en del av jobben vår å dra ut, noe familien er innforstått med. Men det er klart de likevel opplever en viss belastning i forbindelse med dette, forklarer piloten.

Mer fravær. Major Kjetil Føreid er personellsjef ved 137 luftving på Rygge og har i tillegg funksjon som familiekoordinator.
– Mer internasjonal deltakelse betyr at det er flere familier der mor eller far er borte i en kortere eller lengre periode. For enkelte kategorier personell som vi har få av, kan det bli større fravær fra familiene, sier Føreid.
– Hvilken tilrettelegging er nødvendig for familiene hvis personellet i større grad skal delta internasjonalt?
– Luftforsvaret må gi familiene gode muligheter til å kunne planlegge framtiden sin. Vi må gjøre det vi kan for å unngå tilfeldige beordringer. Det er mye enklere å reise ut dersom dette er vel planlagt og forberedt.

Må omprioritere. Luftforsvaret har familiekoordinatorer på alle sine stasjoner, men ingen har dette som heltidsstilling. Noen få har det som 50 prosent stilling, men de fleste har det som fem til ti prosent på stillingsbeskrivelsen.
– Det sier seg selv at dette i perioder er for lite. Noen avdelinger må prioritere annerledes for å kunne gjøre en god jobb for de som er igjen hjemme. På Rygge har vi derfor etablert et familieforum, bestående av personelloffiser, stasjonsprest, velferdsoffiser og sosialsaksbehandler. Vi har også etablert en bemannet pårørendekontakt-telefon. Vi tror også at den forsvarsansatte gjør en bedre jobb ute dersom han eller hun vet at familien hjemme blir godt ivaretatt, om noe skulle dukke opp, mener Føreid.
– Er det tilrettelagt godt nok i dag for familiene til personellet som er ute?
– Godt nok blir det sikkert aldri, men jeg mener vi de siste årene er kommet et langt skritt i riktig retning. Selv om de aller fleste familier klarer seg aldeles utmerket uten noen form for støtte fra Forsvaret, så ønsker vi at terskelen for å kontakte oss i hjemmestøtten skal være så lav som mulig. Vi tror at ved god informasjon og en trygghet på at de hjemme blir ivaretatt på en ordentlig måte, blir det lettere for Luftforsvaret å beordre flere ut i internasjonal tjeneste. Man kan kanskje si at verdensfreden starter med husfreden, sier Føreid.

Hjelp til selvhjelp. Han forteller videre at luftvingen gjennomfører en del ulike tiltak for familiene.
– Vi klarer ikke løse alle problemer som dukker opp, men vi kan kanskje formidle hjelpen. Vi skal primært rette vår virksomhet mot akutte behov og familier med små barn skal gis prioritet. Det er flere ting vi i hjemmestøtten blir spurt om å gjøre, men som vi av forståelige grunner må si nei til: sitte barnevakt, kjøre barn til fritidsaktiviteter, husarbeid, male huset, ta vårpussen på båten, passe hunden eller fikse PC-en. Det er viktig å skaffe seg et nettverk og hjemmestøtten skal bidra til det ved å arrangere uformelle tilstelninger, informasjonskvelder, dekkskifte-dag, spise middag i messa-dag, for å nevne noe.

Snart ut igjen. Luftforsvaret skal snart sende ut neste bidrag til Afghanistan og i den forbindelse ble det arrangert familiesamling på Rygge i september. Hensikten med arrangementet var å gi informasjon direkte til de som venter hjemme. Både informasjon om oppdraget og planene for hjemmestøtte ble gjennomgått.
– Vi hadde også en liten demonstrasjon på hva vi driver med på Rygge, som var tilpasset både store og små. På kvelden hadde vi en uformell samling i befalsmessa der vi serverte grillmat. Flere pårørendekontakter fra hele landet var til stede og hensikten var at familiene og den lokale familiekoordinatoren skulle bli bedre kjent med hverandre. Over 100 kom til Rygge fra hele landet denne dagen.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
ERLING S. KRISTIANSEN

 

Visste du?
– Norwegian Aeromedical Detachment i Meymaneh har hentet ut 15 mennesker med norske helikoptre siden avdelingen ble satt i beredskap i Afghanistan. Bare ett oppdrag er blitt avbrutt.
– Forsvaret betaler alle familier med barn under 18 år, hvor den ene tjenestegjør utenlands, 6000 kroner i måneden. Dette er for at de pårørende skal kunne få utført tjenester den forsvarsansatte normalt kanskje ville ha bidratt med, men også gjøre det mulig å betale for å gjøre livet litt lettere.